Makeløs TV-thriller i tåke

Til slutt var det en av de største skimesterne som dukket opp.

DE SISTE årene har det ventende TV-bildet fra Gjermund Eggens 5-mils innspurt på Gratishaugen under VM 1966 blitt et kultinnslag blant sportsinteresserte. Det er til å skjønne. For helt uten annen bevegelse enn sekundene som tikker i underkant av det tomme sporet, inneholder dette bildet alt av den forventningen som knytter oss tetteste til sport:

•• Hva er det som skjer? Nå må du komme, Gjermund!

Gjermund kom, vant og dro Norge med seg i en begeistring som idretten ikke hadde opplevd siden fredsfeiringen og vinter-OL på hjemmebane i 1952.

Nå er nordmenn forlengst blitt vant til å vinne alt, men det som skjer rundt Marit Bjørgen beveger oss likevel på et vis som bare de aller største sportsheltene makter.

I TÅKA var Marit i TV-bildet fra start. Deretter var det så som så med sikten. For i det grå teppet over Holmenkollen holdt det ikke med en dyrekjøpt skiarena spesialkonstruert for NRK-overføring, 114 kameraer hvorav 50 med HD-kvalitet og flere svevende med 3D-funksjon pluss et 17 meter langt og 7 meter høyt luftskip for å sikre den ypperste billedkvaliteten for 800 millioner TV-seere.

Luftskipet er forresten utstyrt med en fjernstyringsknapp som gjør at det kan sprenges i stykker ved et nødstilfelle, men denne gangen var altså nøden bare den værtypen som i Oslo presist kalles for "Kollen-vær"; en grå ugjenomtrengelig tåkesuppe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller som NRKs produksjonsansvarlig Odd Kaldefoss profetisk forsikret forleden:

_Vi overlater ingen ting til tilfeldighetene. Det eneste vi dessverre ikke kan gjøre noe med er været.

HELDIGVIS får vi si.

For kunne egentlig Marits mesterløp fått noen bedre regi? Der sportslivet tilfeldigvis har gjort arbeidsplassen min til Romania for helgen, så det i hvert fall ikke slik ut.

Tro meg; med rumenske kommentarer fra Tirgu Mures midt i Transylvania fortonet dette løpet seg akkurat så mytisk som det var:

•• En monsterduell mellom de to stridende skidronningene Justyna Kowalczyk og Marit Bjørgen, med Therese Johaug som Marits gode fe svirrende rundt; først hengende, så oftere og oftere i tet før hun ble sperren som effektivt ga Marit sjansen til å stikke fra.

MEN det avgjørende rykket kom så seint at all den dramatikken det er mulig å få ut av en langrennsøvelse forlengst hadde klistret TV-seerne til løpet. For hvem kom først ut av tåka i neste bilde? Var fortsatt både Marit, Therese og Justyna med?

Det siste var avgjørende for det rekordstore polske TV-publikummet en del mil nord for min seer-post. I landet der langrenn før var en ikke-eksisterende aktivitet går nå hvert stavtak med Justyna Kowalczyk på direkte sending. Fem millioner polakker så henne vinne Tour de Ski for andre gang sist måned, og enda flere ventet hun skulle stoppe Marits seiersrekke i Oslo-VM.

Da kunne ikke regien underveis vært bedre der hvert glimt av løperne viste at en kjempende Justyna først splittet feltet og så fulgte Therese og Marit uten å vike en avgjørende meter før øyeblikket var kommet for den som var best.

AKKURAT der er Marit Bjørgen nå.

Målt i meter bakover har sporten sett enda mer suverene mestere, men denne gangen fikk vi se mer enn nok til å ranke dette VM-løpet til en klassiker og Marit til en av nasjonens største skihelter.

Stort bedre kan ikke et langrenn bli. Det trenger vi ingen skarpe TV-bilder for å skjønne.    

SOM SKAPT FOR TV: Først i mål kom det skarpe bilder fra VM-thrilleren. Men egentlig var det ikke noe som manglet underveis i tåka.
SOM SKAPT FOR TV: Først i mål kom det skarpe bilder fra VM-thrilleren. Men egentlig var det ikke noe som manglet underveis i tåka. Vis mer