Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Makt i UEFA vil gjøre fotballpresidenten enda mektigere i Norge

Det er viktig at Norge søker makt rundt UEFAs styrebord. Og riktig at Yngve Hallén er mannen.

VIL UT I EUROPA: Fotballpresident Yngve Hallén ønsket seg en plass ved Michel Platinis side - i UEFA-styret. Foto: Sveinung U. Ystad / Dagbladet
VIL UT I EUROPA: Fotballpresident Yngve Hallén ønsket seg en plass ved Michel Platinis side - i UEFA-styret. Foto: Sveinung U. Ystad / Dagbladet Vis mer

YNGVE HALLÉNS KANDIDATUR til UEFAs styrebord vil for enkelte falle inn i kategorien en god og en dårlig nyhet. I hvilken rekkefølge du vil ha dem kommer egentlig litt an på om du heier på mora eller dattera i norsk fotball.

DEN GODE NYHETEN, og det er den som er viktig, er at Norge etter all sannsynlighet får en stemme nummer to (Karen Espelund er der allerede som leder av UEFAs kvinnefotball) i rommet der beslutningene tas når UEFA gjør sitt neste valg i slutten av mars.

DEN DÅRLIGE NYHETEN, om du ikke er en av den til tider omstridte presidentens tilhengere, er at du i hvert fall må vente til 2018 med å fremme en kandidat som kan utfordre Hallén i kampen om det øverste politiske vervet i norsk fotball. Om ikke lenger.

MED FLAGGINGEN AV kandidaturet til UEFAs eksekutivkomite viser Yngve Hallén med stor tydelighet A) at han har ambisjoner ut over det å lede norsk fotball fra Ullevaal Stadion, B) at ambisjonene er langsiktige, og C) at han derfor helt sikkert tar gjenvalg som president i 2016, kan hende også i 2018.

I FØRSTE OMGANG (neste valg 2016) vil ikke valgkomiteen en gang vurdere andre navn om Hallén skulle bli valgt og gjennom det ha direkte tilgang til UEFA-president Michel Platinis ører de fire neste årene. For selv om norsk fotball går godt og vi er et foregangsland på kvinne- og breddefotball, er det mye som ikke er så bra der ute.

Som kvinne- og breddefotballen.

Som forholdet mellom øst og vest.

Og som enkelte styremedlemmers syn på nettopp det å være styremedlem i UEFA.

YNGVE HALLÉN ER en dreven idrettspolitiker, kanskje den beste vi har. At Norge går i bresjen for kvinne- og breddefotballen vet alle. At vi jobber hardt for å bryte ned stigma og bedre forståelsen mellom øst og vest vet de som følger med.

Men ingen har tilsynelatende jobbet nok med den helt nødvendige oppgaven som er å demokratisere det som av mange fortsatt oppfattes som et pampevelde, og på det området har jeg en oppfordring til Hallén:

Mye går av seg selv i UEFA. Demokratiseringsprosessen, den som handler om å bli kvitt de som er der for sin egen skyld, bør du gå i bresjen for.

YNGVE HALLÉN TRENGER halvparten av de 54 medlemslandenes stemmer for å bli valgt inn i eksekutivkomiteen. Det bør gå - det sies at vår mann allerede har rundt 20 stemmer i lomma. Men folk har regnet feil før, veldig feil også, og verst var det med Finlands representant for en del år tilbake.

Brennsikker på valgseier og styreplass fikk han bare én stemme.

Sin egen.