KAMP: Supportergrupperinger kjemper mange slag mot NFF, blant annet om å få nok billetter til cupfinalen. Her er Tromsø-supporterne på forrige ukes cupfinale. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
KAMP: Supportergrupperinger kjemper mange slag mot NFF, blant annet om å få nok billetter til cupfinalen. Her er Tromsø-supporterne på forrige ukes cupfinale. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Makta på tribunen

Fotballsupportere er ikke som andre «kunder».

Vålerenga møtte Lyn sommeren 2008, men det første kvarteret av kampen var det stille på stadion. Man kunne høre spillerne rope til hverandre, supporterne satt pent på tribunen, klappet bare høflig dersom det skjedde noe viktig på banen. Så - da uret teller 15 minutter, reiser begge supporterklubbene seg og fyller stadion med høylytt, taktfast sang. Omtrent slik beskriver Nina Reim det da begge supporterklubber var med i en alleuropeisk markering mot ståplassforbud og flytting av kamper, i boka «Kampen om tribunen», redigert av Hans K. Hognestad og Arve Hjelseth.

Fotball uten supporterne ville mildt sagt ikke vært det samme. En bieffekt av kommersialiseringen som startet for alvor på nittitallet, er at supporterne har blitt en del av «produktet» som skal selges, nemlig stemningen på tribunen. Slik skiller de seg fra andre «kunder» og har maktmidler til rådighet. De får ikke alltid gjennomslag, men de høres, i dobbel forstand.

Som da ledelsen i Brann lanserte muligheten for å gi Brann Stadion et sponsornavn. Supporterne stilte manns- og kvinnesterke opp på årsmøtet, og fikk inn i vedtektene at at «Klubbens hjemmebane er Brann Stadion». Det kreves nå et to tredjedels flertall på et nytt årsmøte å endre det.

Kampanjen «Fotball skal spilles i helgen», et opprop mot mandagskamper, støttet av så godt som alle Eliteseriens supporterklubber, ser ut til å ha lykkes. Men det er usikkert om det er fordi det passet TV-kanalene bedre, eller på grunn av supportermotstanden. Fotsatt spres kampene utover og fastsettes bare få uker i forveien, lik at det er vanskelig å organisere turer til bortekamper.

Ofte står supporterne sterkere mot egen klubb enn mot NFF, og store supporterklubber står åpenbart sterkere enn de mindre. Størst og mektigst er Vålerengas Klanen (som undertegnede for ordens skyld er medlem i) og nylig rustet de til kamp da det ble klart at prisene på sesongkortet skulle økes i 100-årsjubileumssesongen. Det tok omtrent en uke før det kom en nyhetssak på klubbens hjemmesider der det sto «Belønner lojalitet», hvor administrerende direktør kunngjorde at de hadde ombestemt seg.

Men kampene mot NFF er tøffere. «Jeg skal ikke på cupfinalen» skrev 17 år gamle Espen Sandengen i Dagbladet, og klaget over alle billettene på cupfinalen som går til NFFs ansatte og sponsorer. Innlegget ble lest av omtrent et tettpakket Ullevaal (25 000), og han fikk overveldende støtte i kommentarfeltene. Sandengen fikk til slutt billetter av noen snille tromsøværinger, men som han sa, «billetter ville jeg nok klart å skaffe uansett, det viktigste var å få satt fingeren på den skjeve fordelingen.»

Kampen om de siste rundt 7000 billettene kommer nok opp igjen neste år. Da håper jeg større klubber med mektigere supportere kommer til finalen. Først da kan det bli endringer.

Følg oss på Twitter