SCORET TILBAKE:  Da VM-publikummet pep, brukte amerikanske Clinton Dempsey 29 sekunder på å dra igang målfesten igjen. FOTO: Reuters/Toru Hanai.
SCORET TILBAKE: Da VM-publikummet pep, brukte amerikanske Clinton Dempsey 29 sekunder på å dra igang målfesten igjen. FOTO: Reuters/Toru Hanai.Vis mer

Målfesten ble pepet på plass

En eneste 0 - 0 kamp, og så var dette VM i angrepsfotball igjen.

PUBLIKUM pep da spillerne fra Nigeria og Iran gikk av banen i natt. Strengt tatt var det ikke mye å pipe for. De afrikanske mesterne jobbet så hardt de kunne for å spille opp til favorittstempelet, men manglet både det blikket og den følsomheten som skal til for å lirke opp et så disiplinert forsvarslag som det iranske.

Iranerne gjorde det hvilken som helst underlegen motstander hadde gjort mot et så individuelt kraftfullt lag som det nigerianske; det vil si at de hele kampen holdt igjen spillere nok til å forsvare seg. Hittil har sånt hele verden rundt i denne sporten vært et akseptert knep for det svakeste laget, men plutselig ikke nå lenger:

•• I dette verdensmesterskapet krever tilskuerne at alle lagene skal angripe.

Kanskje var det derfor spillerne i nattas neste VM-kamp brukte 29 sekunder på å score.

ET SNITT på 3,21 mål pr. kamp har gjort publikum kravstore.

Det var ikke så lett å se akkurat det kravet komme, bortsett fra den sportslig sett mytiske rammen i fotballparadiset Brasil. Den langsiktige trenden i sporten har vært en jevn nedgang i antall mål fra godt over 5 på det fotballglade 1950-tallet, til under halvparten nå.

De siste sesongene har de store ligaene helst ligget under 3 mål i snitt. Bare de lavere seriene i litt mer odde fotballnasjoner skiller seg ut. Som en divisjon i i Australia med rekordmange 6,11 scoringer pr. kamp, en annen lokal serie i Tasmania med 4,80, 1.divisjon i Latvia med 4,40 og et par 2.divisjonsavdelinger i Norge med over fire.

Rekorden i VM er fra 1954 da Ungarn alene scoret 27 mål i løpet av turneringen, og snittet ble 5,38. Så slo forfallet inn, men nå har det  snudd.

TILSYNELATENDE er det ingen ytre grunn for det. Da VM for første gang åpenbart var rammet av måltørke med trøstesløse 2,21 scoringer pr. kamp under mesterskapet i Italia 1990, begynte det internasjonale fotballforbundet (FIFA) et reformarbeid. Gevinsten for seier ble hevet fra to til tre poeng, de offensive spillerne ble beskyttet med klare instrukser til dommerne om å stoppe destruktivt spill og offsidetolkningene flyttet seg til fordel for angrepsspillerne.

På to tiår ble mye gjort for å få opp antall scoringer, men nytten var altså begrenset:

•• Sist VM i Sør-Afrika ble det nest gjerrigste i historien med stusslige 2,28.

Det gjenspeiler det andre tydelige utviklingstrekket med enda færre mål på landslagsnivå enn i klubbfotballen. Tross alt var snittet sist sesong 2,90 i Champions League, 2,72 i italienske Serie A, 2,75 i spanske La Liga, 2,80 i engelske Premier League og fine 3,16 i tyske Bundesligaen.

Nivået på landslagene jevnet seg ut i takt med fotballens stadig sterkere globale innflytelse, og ga tettere, målfattigere kamper. VM-rekorden med ni måls forskjell i en enkelt kamp har ikke vært truet siden Ungarn slo et borgerkrigspreget landslag fra lille, herjete El Salvador 10 - 1 i 1982.

Men så kom endringen helt fra starten i Brasil i forrige uke.

USAs CLINTON DEMPSEY viste hvorfor. Dette mesterskapet er foreløpig kjennetegnet av stor fart framover med tydelige bevegelser i lengderetning på mange av spissene.

Amerikaneren gjorde målet sitt nesten på helt eget mot. Avspark, et par trekk ut mot venstresiden, pasning til Demsey og så satte han fart med ball i et røft løp som skar rett igjennom Ghanas høyre forsvar. Alene med Strømsgodset-keeper Adam Larsen Kwarasey var amerikaneren like resolutt.

Det er noe befriende ukomplisert over angrepstenkningen til flere av lagene. Tempoet i spillskiftene framstår viktigst. For de VM-nasjonene som slipper fram mange spillere, blir farten farlig nok i seg selv.

TIL SLUTT avgjorde USA denne viktige kampen i den røffe Gruppe G  nettopp på viljen til å angripe. Der en ghanesisk utligning seint i andreomgangen normalt ville gitt det laget som ble presset lyst til å ri inn ett poeng, valgte trener Jürgen Klinsmann det motsatte.

USA løftet opp flere spillere, fikk endret kampbildet og presset fram den corneren som ble avgjørende. Målscoreren John Brooks liggende utslått av glede i gresset, viste hvor mye det betydde å vinne.

Som de fleste andre i dette mesterskapet prioriterte han risiko framfor trygghet.

OM den prioriteringen vil vare, får vi et sikrere svar på i morgen. Da starter andre runde i gruppespillet, og med det baktankene om hvor mange poeng det er nødvendig å ta med seg for å komme videre.

Hvis da ikke de fleste lagene heller lar seg løfte opp av den spillgleden og optimismen som holder på å angripe fram et av tidenes beste verdensmesterskap.