Måltørke i Tippeligaen

2004 går mot å bli den målfattigste sesongen på ti år i Tippeligaen. Trøsten får være at det står dårligere til ellers i Europa.

Denne uka skal Rosenborg, Bodø/Glimt, Odd og Stabæk bryne seg på tøff europeisk motstand.

Innsatsen i europacupene ses gjerne på som målestokk for det norske nivået.

-  En pekepinn på hvor vi ligger i forhold til det europeiske midtsjiktet, men jeg blir overrasket om et av de tre lagene i UEFA-cupen kommer seg videre, sier Egil Drillo Olsen.

Han er ikke imponert over det han har sett i Tippeligaen i år:

-  Variabelt nivå. Mye bra og mye dårlig. Det går lenge mellom kampene med høy kvalitet, men jeg koste meg fælt under Rosenborg- Vålerenga nå i helga, sier han.

Drillo mener uansett det er skummelt å vurdere fotballnivå ut fra få antall europacup-kamper, og Dagbladet har derfor sett på det eneste udiskutabelt målbare i fotball: Antall scoringer.

For norsk Tippeliga er konklusjonen at flere og flere tilskuere strømmer til for å se færre og færre scoringer.

På vei ned

Drillo lyttet interessert til Dagbladets funn: Etter 20 runder i Tippeligaen (før Brann-Stabæk i går kveld) er det scoret 410 mål på 139 kamper. Det gir et gjennomsnitt på 2,95 mål per kamp. 2003 endte totalt på 3,12 scoringer per kamp.  Publikumssnittet går nemlig rett til værs, mens scoringssnittet går motsatt vei. Før Brann-Stabæk ble spilt i går kveld, var publikumssnittet 7771 tilskuere per kamp. Totalen for fjoråret var 6595. Øker ikke scoringsfrekvensen de seks siste rundene, ender 2004 med minst nettsus siden 14-lagsserien ble innført i 1995 (se tabell). De siste tre åra har det blitt en markant nedgang i scoringer i Norge. Slik det ligger an i dag, vil sesongene 2002- 2004 gi et scoringssnitt på 3,02 mål per kamp. De sju sesongene 1995-2001 endte på 3,58.

Vi kommer neppe noen gang tilbake til rekordåret 1999 da det rant inn 697 scoringer (3,83 per kamp) i Tippeligaen. Og det er bare sunt, skal vi tro på Drillo:

Best i Europa

-  Cirka tre scoringer i snitt høres ut som en normalisering i forhold til Europa. Nesten 3,5 scoringer per kamp er langt over snittet. Mange scoringer er ikke det samme som høyt nivå, sier han.

Og Drillo har rett. Dagbladet har i tillegg regnet ut gjennomsnittlig scoringsfrekvens de tre siste ferdigspilte sesongene for 13 andre fotball-ligaer i Europa (se tabell). Tippeligaen kommer ut desidert på topp. Frankrike er desidert svakest.

-  Det betyr null og niks for publikumssnittet så lenge det scores opp mot tre mål per kamp. Dramatisk blir det først når vi kommer ned mot to, sier Drillo.

Han registrerer for øvrig tilfreds at det fortsatt scores mye i tysk Bundesliga:

-  Tyskland har alltid ligget høyere. Som en forklaring har jeg tidligere brukt den ekstreme markeringsfotballen de spiller der. Da blir lag mer sårbare, sier han.

-  Tør for lite

Nils Arne Eggen mener det er svært vanskelig å si noe om utviklingen på nivået i en fotall-liga - uansett hvor mye eller lite det scores.

-  Men færre scoringer kan ha sammenheng med at flere lag har blitt bedre til å forsvare seg. Sjøl mener jeg at de fleste lagene tør for lite. Man må tørre å tape for å vinne fotballkamper, sier han.

Petter Belsvik ga seg etter fjoråret, men vet som kjent en del om scoringer. Han sier dette om den nedadgående scoringsfrekvensen i Tippeligaen:

-  Jeg tror avstanden mellom de beste og de mindre gode har blitt mindre. Har for øvrig på følelsen at det scores langt mer på dødball enn før. Dessuten er alle lagene nå like godt trente og mye jevnere rent taktisk. Det er sjelden vi ser kollapser som at Odd kjører over Lillestrøm, sier han.

FRODE FANGER: Frode Olsen og de andre keeperne i Tippeligaen har måttet plukke færre baller ut av nettet enn tidligere sesonger.