—Om det har vært verd det? Berit Riise tenker seg om. —Nei. Hun trekker pusten mellom tennene. —Det har ikke vært verd all smerten. All spottingen. Så ser hun opp. —Men angrer jeg? Nei, nei, nei. Etterpåklokskap har jeg ingen sans for.

På trappa foran den hvite eneboligen på Nøtterøy, et steinkast fra Tønsberg, står Norges desidert mest omtalte fotballmamma. Mer omtale skal det bli — neste uke kommer boka «Bare en mamma». Det handler om oppturer og nedturer, mishandling og forelskelser, rykter og rettssaker, millionlønn og konkurs, dødstrusler og berusende suksess — og selvfølgelig: om hvordan det har vært å være mor og agent for John Arne Riise. Berit Riise har på seg en stor boblejakke, pastellblå bukser og skjerf med dødninghodemotiv rundt halsen. Neglelakken er moteriktig mintgrønn, og i likhet med den perlemorrosa leppestiften utgjør den en effektfull kontrast til den brune huden. —Nei, John Arne var ikke happy da han hørte at jeg skulle skrive bok, sier hun og fyrer opp en Kent Light. —Og hans rådgivere var virkelig ikke glade for det. Så vi gikk noen runder der. Noen veldig harde runder. Men jeg holdt på mitt. Jeg har ikke endret et eneste ord. —Hva synes John Arne om den ferdige boka? —Verken han eller noen av de andre barna mine hadde noen innvendinger. Hva de mente om den, betydde mer for meg enn jeg våget å innrømme overfor meg sjøl. —Hvorfor ville du skrive denne boka nå? —Fordi jeg vil folk skal klare å se hele mennesket Berit Riise. Se hvordan jeg faktisk er, i stedet for å gjøre seg opp en mening om meg ut fra alle de tabloide sakene de har lest om meg og alle ryktene de måtte ha hørt. Hun tar et langt drag av sigaretten. —Og for første gang i mitt liv er jeg ikke nervøs for hvilke reaksjoner som eventuelt kommer. Nervøs kan det godt være andre er. Berit Riise er ikke en kvinne som danser elegant på tåspissene gjennom minefelt. Hun trasker målrettet rett fram. Mange har ment mye om henne, og — la oss være ærlige — inntrykket vi har fått av henne gjennom media, har ikke alltid vært udelt positivt. Ekstremt ærgjerrig, nådeløs direkte, uvanlig ambisiøs på egne — og andres vegne. Men som hun sier sjøl, hadde hun ikke lært seg verdien av å ikke ta et nei for et nei, ville livene til sønnene hennes sett annerledes ut. Og hadde hun ikke hatt evnen til å handle når det virkelig var påkrevd, ville hun antakelig ikke vært blant oss i dag. —Han hadde drept meg. Det er jeg sikker på.