HER BLIR DET ANDRE BALLER: NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt setter skapet å plass, slakter samarbeidsklimaet i toppen av norsk fotball og sier det er for lite raushet og for mye krangling. Og så varsler han gjennomgang av egen organisasjon. Reinere ord for penga er sjelden, om noen gang, uttalt på Ullevaal Stadion. Foto: Lise Aaserud NTB Scanpix
HER BLIR DET ANDRE BALLER: NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt setter skapet å plass, slakter samarbeidsklimaet i toppen av norsk fotball og sier det er for lite raushet og for mye krangling. Og så varsler han gjennomgang av egen organisasjon. Reinere ord for penga er sjelden, om noen gang, uttalt på Ullevaal Stadion. Foto: Lise Aaserud NTB ScanpixVis mer

NFFs generalsekretær med kritikk mot forbundet

Mange bør føle seg truffet av NFF-toppens kritikk - noen bør føle posisjonen sin truet

NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt setter skapet på plass når han etterlyser raushet, samarbeid og et vennligere klima i norsk fotball. De fleste i ledende posisjoner bør se seg selv i speilet.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): At fotballagene våre sliter er ingen nyhet. Resultatene på banen er for alle å se. 2017, selv om A-landslaget herrer landet på beina med 1–0 over Nord-Irland og U21-laget fikk plastret et blødende sår med 3-1 over Tyskland, har vært et dårlig år, ikke minst på kvinnesida.

Men inntil NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt satt ord på sine observasjoner etter snart åtte måneder som norsk fotballs øverste administrative leder måtte du a) ha jobbet på Ullevaal stadion, b) jobbet i en toppklubb/krets, eller c) vært journalist med godt nettverk for å kjenne tilstanden utenfor banen.

Den er, ifølge generalsekretæren, like dårlig som resultatene.

IKKE DET AT butikken går dårlig, for det gjør den ikke. Organisasjonen Norges Fotballforbund leverer på det meste, i år også et overskudd på nærmere fem millioner kroner. Men over den ekstremt brede og velfungerende grasrota, der fotballen synes og måles på prestasjoner og iverksatte prosjekter, står det ganske dårlig til.

Så dårlig, faktisk, at generalsekretærens tilstandsrapport ikke kan tolkes som annet enn ramsalt kritikk.

DENNE SPALTEN HAR ved et par anledninger påpekt det ekstremt dårlige samarbeidsklimaet mellom Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball. De jobber mot det samme, bedre resultater for toppklubbene og landslagene. De sitter i samme hus. Men å snakke sammen om veien til målet har de knapt vært i stand til de siste åra.

Mye på grunn av misforstått prestisje i forhold til foreslåtte prosjekter.

Enda mer på grunn av personlig prestisje og dårlig kjemi.

MED ORDENE UTVIKLING, forbedring og forandring forteller Pål Bjerketvedt hva som må gjøres for å bedre klimaet i toppen av norsk fotball. Med innrømmelsen om mangel på samarbeid, manglende raushet og krangling gir han en statusrapport på hvordan situasjonen er per dato. Og det er ikke bare modig kritikk av folka som styrer, steller, mener og prioriterer - det er helt nødvendig kritikk.

Når høyrefoten altfor ofte prøver å spenne bein på venstrefoten er det viktig å ha en god dommer.

PÅL BJERKETVEDT KAN være denne dommeren. Om han ikke går i fella og blir lammet av kulturen, bare blir en spiller til. Det er nemlig en ting å kritisere det som var gjennom å påpeke at ansvarsfordelingen og prinsippene for god eierstyring fram til nå ikke har holdt den standarden som kreves i et stort konsern. Med andre ord å si at forgjengeren Kjetil Siem drev for seg selv, eget firma om du vil, men i hvert fall et firma som leverte solid på bunnlinja.

DET ER NOE ganske annet å ta kulturkolliderende grep og rydde opp i organisasjonen man har arvet, sette krav og stille konkrete spørsmål om hvem og hvilken avdeling som leverer hva og hvor mye. For det kan ikke bare være undertegnede som møter sukk, stønn og spørsmål som «hva er det (flere) folk egentlig gjør her?» i gangene på Ullevaal stadion.

Jeg sier ikke det er fasiten.

Men det forteller en del om kulturen.

MED GENERALSEKRETÆREN HØYT i banen er en opprydding varslet. Eller som Bjerketvedt selv ordlegger seg, «vi skal se på organisasjonen». Bare det er ambisiøst. Men viktigst er likevel å få partene til å forstå at det å bruke tid på ting som ikke tar fotballen videre er like dårlig som 0-6 for Tyskland.

Norsk fotball må ha fokus på konkurransen banen.

Ikke utenfor.