«Mange går over lik for å vinne.»

Rett fra rattet: Petter Solberg i Dagbladet hver VM-runde.

Hei igjen, folkens!

SÅ ER DET

på'n igjen. Denne gang på grus i Hellas, et av de aller tøffeste rallyene i hele VM. Det blir helt sikkert tre kjempespennende dager, hvor målet mitt helt klart er en plass på pallen. Jeg har aldri vunnet her tidligere, så det ville smakt med en seier i helga.

Men det blir ikke lett:

Konkurransen blir bare hardere og hardere. Bilene blir bedre hele tida og det gjøres stadig færre førerfeil. Til dette rallyet kommer blant annet Michelin med et helt nytt dekk som visstnok skal være veldig bra. Det skal bli spennende å se hvordan de klarer seg mot våre Pirelli-dekk. Uansett må bilen være perfekt, og både fører og kartleser må være i topp fysisk form for å henge med i teten her. Så tøff er påkjenningen.

DERE HAR SIKKERT

fått med dere at Peugeot-bilene ble disket på Kypros, på grunn av feil vannpumpe. Det var en feil de ikke tjente noe på, men ettersom det likevel er et regelbrudd, så mistet Marcus Grönholm seieren. Det er en påminnelse til oss alle, og det viser bare hvor strenge kontroller det er i dette gamet. Nesten hver skrue av bilen blir sjekket.

På den annen side er ikke vi førere blitt like mye testet. I hele fjor var jeg inne til dopingkontroll to ganger. Så langt i år er jeg ikke blitt testet. Flere dopingkontroller hadde bare vært en fordel. I idrett generelt er det blitt slik at mange går over lik for å vinne. Det handler jo ofte om store penger også. Jeg tror aldri det har vært noen positive dopingtester i rally. La meg understreke at jeg ikke tror noen av mine konkurrenter jukser. Dette er et lite og gjennomsiktig miljø. Uansett ville det vært en sunn bekreftelse på at vi alle konkurrerer på samme vilkår. Ting skal være rettferdig. Så tøffe påkjenninger som vi er igjennom i løpet av tre lange dager, er det ingen tvil om at mange ville hatt utbytte av doping.

DA JEG VAR FERSK

i dette gamet, var jeg veldig skeptisk til mange rundt meg. Man vet ikke alltid hva folk står for. Som oppkomling var det fristende å mistenke de som kjørte mye raskere enn meg for både det ene og det andre. Nå er jeg blant de raskeste, og da kan jeg jo ikke tro at noen jukser.

Jeg ville aldri tort det heller. Lisensen, jobben og karrieren ryker på dagen om man blir tatt for å fuske. Nei, huff.

TILBAKE TIL

dette rallyet:

For å illustrere hvor tøft det er blitt: tøffe grusløp som dette var rutine og tålmodighet nøkkelen til suksess for noen år siden. Men nå er det så tett fight i toppen at det ikke nytter å holde igjen noe. Flat out nesten hele tida er snart det eneste som gjelder. Dette er vel også det rallyet hvor jeg har hatt flest problemer: Her har jeg mistet rattet, røket drivaksel, kjørt av veien og fått motorstopp!

Det har vært tre forskjellige vinnere på de tre siste løpene. På New Zealand og Kypros kjørte vi fartsprøver hvor det skilte mindre enn ett sekund mellom de fire raskeste bilene. Det forteller det meste.

For å stille best mulig forberedt kjørte jeg bil i 12 timer i går. Så bar det rett til massasje og mat. Det var så vidt jeg også rakk å snakke litt med journalister før det bar rett i seng.

I dag er det shakedown og den første fartsprøva.

Og jeg er klar!

Fortalt til Roy Wahlstrøm