Vektkrav i skihopping

- Mange legger seg sultne

Vektkravene i skihopping preger hverdagen til unge utøvere, ifølge Ole Kristian Baarset. Sportssjef ved Norges Toppidrettsgymnas opplever at deres elever påvirkes lite av kravene på elitenivå.

VIL ENDRE REGLENE: Også blant unge skihopperet er fokuset på vekt en sentral del av hverdagen, ifølge Ole Kristian Baarset, som trener hardt for å bli verdens beste. Han håper at debatten etter Maren Lundbys åpenhet om vekt kan føre til regelendringer i hoppsporten. Foto: @skijumpingphotos_
VIL ENDRE REGLENE: Også blant unge skihopperet er fokuset på vekt en sentral del av hverdagen, ifølge Ole Kristian Baarset, som trener hardt for å bli verdens beste. Han håper at debatten etter Maren Lundbys åpenhet om vekt kan føre til regelendringer i hoppsporten. Foto: @skijumpingphotos_ Vis mer
Publisert

- Dette har jo vært en sak i alle år, men som man ikke snakker høyt om, sier Ole Kristian Baarset (19) til Dagbladet.

Baarset har drevet med skihopping i ti år, og går nå linja for hopp- og kombinert-utøvere ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Lillehammer. Målet er å bli verdens beste skihopper.

Skal man bli best, kommer man ikke unna at hoppsportens vektkrav blir en stor del av hverdagen, ifølge 19-åringen.

- For å kunne kjempe i toppen må du ligge godt under normalvekt, i de aller fleste tilfeller. Du må pushe deg, som i all toppidrett, men i tillegg ligge helt på kanten hva gjelder vekt.

Maren Lundby dropper OL

Maren Lundby (27) åpnet forrige uke opp om at hun står over OL, fordi hun sliter med å innfri vektkravene. Hun er ikke villig til å slanke seg på en uforsvarlig måte for å bli klar til mesterskapet.

- Det stilles ekstreme krav til ulike ting i skihopping, og vekt er én av dem, sa en gråtkvalt Lundby til NRK.

Overfor TV 2 understreket Lundby at hun aldri har gått på akkord med helsa for å innfri vektkravene. Baarset, som først uttalte seg til Sandefjords Blad, mener han er heldig som har gener som tillater ham et «normalt» kosthold.

- Det er mange som har det tøffere, som legger seg sultne og som tygger tyggis døgnet rundt for ikke å kjenne på sulten, samtidig som de pusher seg på trening, sier han.

- Du må ligge på matchvekt hele tida for å holde tritt med de beste. Det er nesten umulig å konkurrere mot noen som er flere kilo lettere enn deg.

MAGISK POTET: Potet kan brukes til mer enn matlaging, for eksempel til å holde blomsterbuketten i vasen frisk og fin i flere uker! Video: Linn Merete Rognø. Vis mer

Vil ha endre reglene

Tidligere skihopper Anders Jacobsen er blant dem som har tatt til orde for regelendringer fra det internasjonale skiforbundet (FIS). FIS har flere ganger justert kravene til kroppsmasseindeks (BMI) for å ivareta utøvernes helse - uten at det har hatt den ønskede effekten.

I dag er kravet til BMI for å kunne konkurrere i hoppbakken 21. I 2018 ble det bestemt at utøverne ikke lenger skulle veies med sko og hjelm. Dermed måtte hopperne være halvannen kilo tyngre for å innfri kravet.

Men skihopperne har i stedet valgt å hoppe med kortere ski, slik at de har kunnet holde samme kroppsvekt. Et flertall av hopperne har konkurrert med ski som er to til seks centimeter kortere enn før.

Overfor NRK forteller Anders Jacobsen at han som aktiv slanket seg inn mot mesterskapene.

- Nå håper jeg at regelverket blir enda hardere for dem som spekulerer i at du kan gå ned i vekt for å kappe ski, for så å kunne hoppe lenger. Dersom regelverket kan bli enda tøffere, så vil det bli likere for flere, sier Jacobsen.

Ole Kristian Baarset mener, i likhet med Jacobsen, at det er behov for regelendringer. Han ser blant annet for seg et minimunskrav til BMI for å kunne konkurrere.

- Sånn det er nå er det en fordel å hoppe på kortere ski og veie mindre, sier han.

- Jeg kjenner flere som har sett seg nødt til å legge skia på hylla når de har innsett at det ikke er verdt å sulte seg for å nå toppen, sier han.

- Ikke noen stor greie

- Hos oss er det ikke noe fokus på utøvernes vekt - verken i inntakskriterier eller underveis i studieløpet. Det er aldri snakk om å gå ned i vekt mens de er her, sier Tore Storløpa Sneli.

Han er sportssjef for hopp og kombinert ved NTG i Lillehammer. Sneli forteller at de underviser elevene i ernæring som en del av toppidrettsfaget - da med fokus på å spise sunt og nok til å ha energi til å prestere på trening, skole og i konkurranser. I samarbeid med Olympiatoppen utføres det også jevnlige helsesjekker.

Han opplever generelt at elevene ved skolen påvirkes lite av vektkravene som gjelder på elitenivå.

- Dette er ungdommer som spiser lørdagsgodteri og koser seg. Jeg vet at vekt er et tema det prates om, men det er ikke noen stor greie. Det er likevel viktig for oss å ha en åpen dialog med elevene, slik at vi kan fange opp og hjelpe dem som skulle trenge bistand.

Maren Lundby, som er en av Snelis tidligere elever, har vært opptatt av å understreke at vekt ikke bør være et fokus for yngre utøvere. Hun mener at en del av hennes suksessformel har vært at hun aldri har kontrollert vekta på en usunn måte.

- Jeg er helt enig, og synes det gjenspeiler fokuset vi har her. Kommer man på et internasjonalt toppnivå vil vektfokuset tvinge seg fram etter hvert, men å tukle med det for tidlig, i en alder der kroppen utvikler seg, er ikke smart. Jeg tror det viktigste vi gjør her er å gi elevene kunnskap, sier Sneli.

Ole Kristian Baarset opplever NTG som svært profesjonelle når det kommer til å ivareta utøvernes helse. Han opplever å få god informasjon om ernæring, og forteller at de har regelmessige samtaler med trenerne.

Ved skolen opplever han også større åpenhet om vektutfordringer enn ellers i miljøet.

- Innad i min gruppe går det greit å snakke om alt. Det gjør at man også fanger opp når noen ikke har det bra. Men det er ikke mye snakk mellom gruppene rundt i landet. Alle ser det, tenker på det og er fullt klar over det, men ingen sier noe.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer