BEST DEFENSIVT: Selv med en frisk Didier Drogba hele tida på banen, kommer Elfenbenkysten offensivt fortsatt til å være et enkeltmannsforetak, skriver Esten O. Sæther. Foto: AFP PHOTO / TOSHIFUMI KITAMURA
BEST DEFENSIVT: Selv med en frisk Didier Drogba hele tida på banen, kommer Elfenbenkysten offensivt fortsatt til å være et enkeltmannsforetak, skriver Esten O. Sæther. Foto: AFP PHOTO / TOSHIFUMI KITAMURAVis mer

Mangler felles angrepsspill

Elfenbenkysten har de fleste forutsetninger til å bli et topplag, men er det ennå ikke.

|||FOR oss som venter tålmodig på et riktig bra vestafrikansk landslag, kan det bli enda et langt VM. Elfenbenkysten var siste nasjon ut etter at Kamerun og Ghana hadde vist fram kjente mangler, og Sven Göran Erikssons nye disipler fortalte vel egentlig bare at det er en grunn til at du snart finner et IKEA-varehus ved hver eneste motorvei verden rundt:

•• Svensk flid fungerer.

Men på fotballbanen gjør den gjør oss ikke spesielt glade.

I SÅ MÅTE forblir et vestafrikansk lag som makter å dra ut det beste av områdets masseproduksjon av individuell fotballkvalitet, fortsatt en drøm.

Det har tilsynelatende ikke noe å gjøre med at Didier Drogba såvidt har kommet innpå banen. Tegnene blant medspillerne ute på den hnoe humpete gressmatta i Port Elizabeth var klare lenge før Chelsea-spissen fikk slippe til de siste tjue minuttene:

•• Angrepsfotball på vestafrikansk er fortsatt helst begrenset til det en og en får til fra øyeblikk til øyeblikk.

Det er derfor den framstår så begrenset. Der Eriksson på to korte måneder har klart å sette sammen forsvarsbrikkene til en massiv levegg av traust IKEA-kvalitet, har han ikke rukket å skape kultur og plan for det å angripe sammen.

SELVSAGT er sånt ikke noe å kritisere ham for. En av denne sportens flinkeste og vennligste trenere fikk sin nye jobb sist i mars mens spillerne hans fortsatt holdt på med serieavslutning i Europa. Det som har vært av felles tid etterpå har de tilsynelatende brukt til å utvikle dette sterke defensive spillet. Det er blitt riktig bra med en røff, nærkamp-dyktig midtbane som sjeldent ga plass for Ronaldo, pluss en klok backlinje som stort sett valgte riktige løsninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til sammen kan dette bli et bra turneringslag om Elfenbenkysten slipper gjennom den harde innledningspulja. Men så var det drømmen om å skape noe enda mer.

HELT siden Didier Drogba etablerte seg som en av fotballens beste spisser, har dette laget vært utpekt til å løfte vestafrikansk fotball opp på et enda høyere VM-nivå. Det individuelle potensialet har virket enda mer imponerende enn 90-tallets Nigeria eller Senegal som spilte så morsomt i 2 002. Samtidig er det lett å se hvorfor Elefantene som storfavoritt røk allerede mot Algerie i kvartfinalen i Afrikamesterskapet, og startet denne turneringen med å gå målløse av banen:

•• Angrepsspillet henger ikke sammen.

Et  sjeldent presist gjennomspill til en ensom Gervinho rett etter pause, er et godt eksempel på manglene. Gervinho ble stående å dra ballen lekent mellom beina  i flott posisjon rett utenfor straffefeltet mens medspillerne rakk fram i gode posisjoner inne foran mål, men ingen av dem ble brukt. Han så ikke ut til å vurdere noe slikt engang.

En ivoriansk spiller i angrep gjør helst det meste selv.

Det er forøvrig mye bra, men altså ikke bra nok.

SÅNT er ekstra irriterende å se på fordi laget ellers i sine nye tettsittende drakter strutter av styrke. Å se Elfenbenkysten spille, er som å bivåne et lekkert dopfritt kroppsbyggershow.

Riktig utnyttet kunne denne fysiske overlegenheten dratt fotballsporten enda raskere langs en tydelig trend der maksimal hurtighet, stor bevegelse og duellkraft blir stadig viktigere. De vestafrikanske landslagene har individuelt potensiale til å være blant de beste her, men selv i kontinentets eget mesterskap skorter det altså foreløpig på det felles angrepsspillet.

Mest har det å gjøre med manglende forberedelser. Der arrangørens Parreira har fått drille inn gode sørafrikanske angrepsmønstre, har Eriksson ikke kommet lenger enn til forsvarsverket.

SANNSYNLIGVIS rekker han heller ikke noe annet gjennom denne turneringen.

Selv med en frisk Didier Drogba hele tida på banen, kommer Elfenbenkysten offensivt fortsatt til å være et enkeltmannsforetak. På dette nivået holder selv ikke sånt for den aller sterkeste.