Mann for den største kampen

Selvsagt endte dette med stang inn for Kjetil Rekdal.

TAKTISK TRIUMF: - Da et stjernesmykket Molde hadde NM-pokalen i tilnærmet fast grep med 1 - 0 og en mann mer på banen, snudde Rekdal kampen fra sidelinja. Det beste fotballhodet vant, skriver Esten O. Sæther. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
TAKTISK TRIUMF: - Da et stjernesmykket Molde hadde NM-pokalen i tilnærmet fast grep med 1 - 0 og en mann mer på banen, snudde Rekdal kampen fra sidelinja. Det beste fotballhodet vant, skriver Esten O. Sæther. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADETVis mer

||| DET er ikke alltid ordet «smart» som lettest forbindes med Kjetil Rekdal og jobben han dag etter dag gjør i norsk fotball, men på Ullevaal var det ingen tvil:

•• Det beste fotballhodet vant.

Da et stjernesmykket Molde hadde NM-pokalen i tilnærmet fast grep med 1 - 0 og en mann mer på banen, snudde Rekdal kampen fra sidelinja.

Først ved å holde to spisser høyt i banen på tross av det underlegende antall spillere; så med å få den sentrale midtbanen sin på plass og til slutt via et par offensive bytter som kynisk utnyttet motstandernes haltende løpskapasitet.

Totalt sett var dette kampledelse på sitt beste. Eller coaching i verdensklasse, for å si det med Kjetil Rekdal selv.

ETTERPÅ går det sikkert an å diskutere om det ikke egentlig var Moldes uforklarlige bråbrems midt i andreomgangen som mest endret kampbildet fra en trygg favorittseier til stang inn for en ny norsk fotballby, men det blir en prat for de innvidde.

Det var nesten rart å betrakte hvordan Moldes begavete midtbanespillere fullstendig sluttet å flytte beina med en mann mer på banen, men det var bare flott å se hvor hardt Aalesund-spillerne jobbet for å snu denne finalen. Da holder vi oss til det artigste:

•• I et cupdrama på Ullevaal er det lett å velge mellom det fotballfaglige uforstålige og den gløden som smitter langt utenfor Ålesund.

Sånn ble dette en stor finale på tross av smått med stor fotball.

TIDLIGERE i år har denne mangelen på storhet nettopp  vært Kjetil Rekdals anliggende når han på vanlig vis har rast mot alt og alle i ledelsen i norsk fotball. Som fotballelsker har Rekdal etterlyst en ferdighetsutvikling med nye grep på talentarbeidet, men som klubbtrener med begrensete resursser i Aalesund har han tillatt seg hva som helst annet enn å flørte med en finteknisk basert fotball.

Kjetil Rekdal er i det hele tatt ikke fotballtreneren du forbinder med flørting.
Men det kan bli mye fin kjærlighet likevel.

Sånn var det vanskelig å se denne finalen som nøytral tilskuer uten å håpe at Aalesund skulle vinne. Det var jo de som jobbet hardest for det.

DET forteller også noe om kvaliteten til treneren.

Den Rekdal som underveis i sesongen har skjelt ut enkelte av spillerne sine tilsynelatende uten særlig omtanke, har likevel klart å lage et kollektiv underveis som dro ut krefter selv ikke han ante at fantes i denne spillergruppa.

Om ikke annet er det en påminnelse om at pedagogikkens veier gjennom en og annen guttegarderobe fortsatt er uransakelige. En seierssulten Rekdal duger stadig som sjef når jobben er å vinne store fotballkamper.

DENNE gangen endte det med at han også løftet fram en ny norsk fotballby.

Ålesunds suksess er et svært interessant kapittel i nyere norsk fotballhistorie fordi dette er den første byen som har klart å lage en stabil supporterkultur tilsynelatende uavhengig av sportslige resultater. Det er liten logisk sammenheng mellom de unike tilskuertallene på Color Line Stadion og den fotballen eller de resultatene som Aalesund har prestert. Heller ikke i årets seriespill under den samme Kjetil Rekdal.

Fotball i byen er blitt noe udefinerbart mer enn det som blir tilbudt ute på banen, og dette ekstra er sporten helt avhengig av for å komme igjennom det økonomiske mørket som har lagt seg over de norske eliteklubbene.

AALESUND FK bader derimot i det oransje lyset.

Neste år blir det E-cup spill i byen, og da får det så være at det eneste som foreløpig minner om  internasjonal kvalitet er trenerens fotballhode pluss centimeterne og kjempekreftene til Tor Hogne Aarøy.

Resten er ganske enkel jobbing, men det har uansett allerede gitt oss en eventyrlig morsom cupfinale pluss et nytt nasjonalt lag å følge opp.

Akkurat det blir neppe så vrient. Med Kjetil Rekdal på sidelinja blir det nok mulig for omgivelsene å holde seg orientert.