Mann for noe nytt

Dette dreier seg ikke om et tilfeldig nakenstunt.

ÅPNER KLUBBEN I MITT HJERTE-KAMPANJEN: For Øystein Pettersen har det alltid vært naturlig både å passe egen form og ta et tak for langrennsløperne rundt seg. Sånn har han unngått å forsvinne inn i toppidrettsbobla der alt dreier seg om meg og mitt, skriver Esten O. Sæther. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.
ÅPNER KLUBBEN I MITT HJERTE-KAMPANJEN: For Øystein Pettersen har det alltid vært naturlig både å passe egen form og ta et tak for langrennsløperne rundt seg. Sånn har han unngått å forsvinne inn i toppidrettsbobla der alt dreier seg om meg og mitt, skriver Esten O. Sæther. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.Vis mer

Stem på din klubb her eller i boksen nederst i saken!

OM ØYSTEIN PETTERSEN hadde forblitt «den derre langrennsløperen» som løp naken langs kaikanten nede i Düsseldorf, hadde han bare blitt en gimmick. Tida etterpå viste at han har kvaliteter til mye annet, men innfallene skal han uansett ta vare på. De er i ferd med å forandre mer enn nasjonalidretten.

For Øystein er blitt frontfiguren for fornyelsen av norsk klubbidrett samtidig, som han har tatt vare på noen av de beste verdiene. Det gjør en selverklært røver fra Groruddalen til en av de mest spennende idrettsidolene.

PÅ BARE noen år har norsk langrenn fått et helt nytt image. Nå er dette blitt en sport for de kule både blant eliten og mosjonistene.

Slike trender skal ikke bare få passere uten noen kritiske blikk. Mye av den siste mosjonsboomen innen utholdenhetsidrett er for eksempel blitt en egotripp uten særlig bra effekt hverken på egen helse eller omgivelsene. På samme vis går det an å sette spørsmålstegn ved omformingen av langrenn fra skogsaktivitet til stadionshow, men Øystein Pettersen har gitt noen ok svar på dette også.

Hans lekne variant av toppidretten er til å tro på.

DENNE TROVERDIGHETEN bygger på selve tilnærmingen til det å være toppidrettsutøver. For Øystein har det alltid vært naturlig både å passe egen form og ta et tak for langrennsløperne rundt seg. Sånn har han unngått å forsvinne inn i toppidrettsbobla der alt dreier seg om meg og mitt.

Det er denne væremåten som gjør langrennssprinteren til et naturlig førstevalg i reportasjene til årets Klubben i mitt hjerte. Øystein Pettersens OL-gull henger sammen med hverdagen som idrettsgutt i Groruddalen.

DET ER NETTOPP slike sammenhenger denne kampanjen dreier seg om. Midt i en gullalder for norsk toppidrett trenger vi å bli minnet om det store bildet; ganske enkelt fordi antall internasjonale medaljer til Norge i seg selv aldri blir et godt nok mål på idrettens verdi.

For de fleste av oss er antall unger som leker på ski i Groruddalen viktigere. Pluss det at vi fortsatt leker litt selv.

Da hjelper det med idrettsklubber landet rundt som skjønner hva som skal til av lekeplasser, som har medlemmer som Øystein Pettersen og som hele tida tør å prøve på noe nytt for å få flest mulig med.