Mannen som forandret OL

JUAN ANTONIO SAMARANCH er blitt hyllet fem dager til ende i Moskva, av president Vladimir Putin og Kinas statsminister Jeisang Semin, men framfor alt av sine egne i IOC. «Den olympiske familie» er et viktig begrep for Samaranch som har brukt 21 år av sitt liv som president. Nå er epoken over, men Samaranch vil bli stående som tidenes viktigste OL-president. Ikke bare fordi det heretter blir umulig å sitte mer enn 12 år i stolen, men framfor alt fordi den olympiske idé har utviklet seg fra et underskuddsforetak til å bli en av verdens mest inntektsbringende organisasjoner.

UNDER LEKENE I MOSKVA i 1980 da Samaranch ble valgt, var den olympiske familie fullstendig splittet. Samaranch fikk lagt de neste sommerlekene til Los Angeles som ble en kommersiell og sportslig suksess, dernest til Seoul i 1988 selv om Sør-Korea da nærmest lå i krig med Nord-Korea. Men også der ble lekene en suksess, ikke minst for landets økonomiske og sosiale utvikling. Det er blitt sagt om Samaranch at han er en kameleon som kan snu seg etter de politiske vindretninger for å bygge sitt OL-imperium.

SANNHETEN ER nok at Samaranch har hatt usedvanlig god teft og en strategi for sin visjon om å spre lekene til flere kontinenter. Det sies også at han har stor sans for fascistregimer fordi han i sin tid jobbet under Franco, men de som kjenner ham godt, som f.eks. Gerhard Heiberg, er overbevist om at Samaranch er oppriktig engasjert i den olympiske fredsidé.

Når Samaranch f.eks. blir konfrontert med at han ga den olympiske orden til den rumenske diktator Ceausescu, svarer han at han gjorde det fordi han fortjente den etter å ha protestert mot Sovjets oppfordring om en kommunistisk boikott av lekene i Los Angeles. Han fikk også Nelson Mandela til å delta under åpningsseremonien i Barcelona da Sør-Afrika vinket farvel til apartheidregimet. Samaranch kan vise til flere resolusjoner fra FN om hva OL har betydd for freden. Og hans politiske forbilde er Indira Ghandi.

IOC HAR GJENNOMGÅTT en revolusjon siden 1980 da organisasjonen var uten penger og besto av en gjeng veldig gamle menn som snakket hyklersk om betydningen av idrettens amatører.

Samaranch har vært naiv i forhold til doping og korrupsjon og kan paradoksalt nok takke skandalen i Salt Lake City for at IOC i dag står sterkere enn noengang. For to år siden var tilliten så tynnslitt at Samaranch vurderte å trekke seg. Han har blitt tvunget til demokratiske reformer og større åpenhet, men vil også bli husket som en manipulator med ansvar for korrupte delegater og metoder.

SYDNEY BLE ET vendepunkt for Samaranch. Han ble rørt til tårer da koreanerne kom samlet under ett flagg til lekenes åpningsdag, dagen etter måtte han i all hast reise til Barcelona for å ta farvel med sin avdøde kone. Men Sydney oppfylte hans drøm om å bli tidenes vakreste og best organiserte leker.

FOR SISTE GANG har han styrt en IOC-kongress med sin knallharde og effektive disiplin. Det var på tide å legge ned klubba. Han har stort sett alltid fått sin vilje. Det får han også i dag når hans favoritt Jacques Rogge velges som hans etterfølger. I morgen fyller han 81 år.