GLAD I FOTBALL: Her er narkobaron Pablo Escobar på en fotballkamp sammen med en ukjent mann. Han var veldig glad i sporten, og spyttet store summer inn i colombianske fotballklubber. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
GLAD I FOTBALL: Her er narkobaron Pablo Escobar på en fotballkamp sammen med en ukjent mann. Han var veldig glad i sporten, og spyttet store summer inn i colombianske fotballklubber. Foto: AP Photo/NTB ScanpixVis mer

Pablo Escobars forhold til fotball

Maradona ble fraktet til narkokongen: «Hva faen er det som skjer? Blir jeg arrestert?!»

Pablo Escobar er kanskje en av historiens mest kjente kriminelle, men han var også svak for fotball. Her er historien om hvordan lidenskapen hans, og penger, endret spillets ansikt i Colombia.

(FourFourTwo): I går ble Colombia klare for VM i Russland etter fjerdeplass i gruppa. Sist ble det kvartfinale på nasjonen, som hadde sin storhetstid på 90-tallet. Mye takket være avdøde Pablo Escobar.

Ryktet og arven etter Pablo Escobar, den colombianske narkotikasmugleren som ble den rikeste kriminelle i historien, er en vrien knute å løse opp.

Samtidig som TV-seere verden over sender rundt popkornet og følger hans blodige reise via Netflix-serien «Narcos» (som er inne i sin tredje sesong nå), mens han sprenger fly, henretter ministere og bygger sin egen zoologiske hage, er folket i Colombia, som levde under det tøffe regimet hans i virkeligheten, splittet i synet på ham.

Escobar var mye forskjellig. Han var en morder, han var en som kjøpte tjenester, han var en smugler og han var en som ikke var redd for å bruke bomber og raketter, for å nevne noe.

Men for andre i Colombia er han fortsatt en usannsynlig skytsengel. Et stort Escobar-banner er fortsatt heist på utsiden av inngangen til en «barrio» han bygget, for å huse fattige på det som tidligere var en søppelfylling.

I nærheten av hjembyen hans Medellin, forteller klistremerker-selgere at Pablo Escobar selger mer klistremerker enn Jesus, Hello Kitty og The Simpsons. Det selges til og med et klistremerkealbum for barn, med Escobar som tema.

Artikkelen fortsetter under annonsen

POPULÆR: Her er en graffiti av Pablo Escobar i nabolaget hvor han opererte i Medellin. Foto: AFP PHOTO / Raul Arboleda / NTB Scanpix
POPULÆR: Her er en graffiti av Pablo Escobar i nabolaget hvor han opererte i Medellin. Foto: AFP PHOTO / Raul Arboleda / NTB Scanpix Vis mer

Fotballinnflytelse

Andre derimot, klarer ikke å gjemme avskyen overfor ham. Rodrigo Lara Restrepo, sønn av den drepte justisministeren Lara Bonilla, sier at det å selge Escobar-produkter er «et eksempel på kulturen han representerte; at profitt er viktigere enn alt annet».

Mange opplevde at han ødela landeområdene deres. Men folket er en del av Colombias historie, en historie som ikke kan skilles fra El Patron. Innflytelsen han hadde på underverden, regjeringen og politikken er tydelig. Det som er mindre kjent er hvor langt tentaklene hans nådde internasjonal fotball.

Han spilte, diskuterte og så fotball hver gang han hadde sjansen, men han var også skyggen i kulissene under det utrolige fallet til colombiansk fotball mellom midten av 80-tallet og fram til USA-VM i 1994.

- Pablo elsket fotball, sier søsteren Luz Maria i ESPN-dokumentaren «The Two Escobars», som handler om livet til Pablo og drapet på navnebror Andres Escobar, hvis historie har forbindelser til Pablo.

- Hans første sko var fotballstøvler. Og han døde i fotballstøvler.

Dette er hva som skjedde i mellomtida.

Stinn av gryn

Pablo Escobar var en av sju søsken som ble oppdratt av en bonde og en skolelærer, og han hadde ingen fattig oppvekst, men viste tidlig tegn til å være hensynsløs.

Samtidig som han bedrev småkriminelle ting med sin bror Roberto, tenkte han på hvordan de kunne fikse større penger.

Han var tidlig involvert i en kidnapping hvor Pablo mottok 100 000 dollar av løsepengene, noe som viste at han var kapabel til å gjøre det som var nødvendig. Og på midten av 70-tallet innså brødrene at smugling var det beste å satse på.

Escobar fant ut at det var en voksende interesse for kokain og at det var enkelt å frakte stoffet inn i Florida. Det førte omsider til en personlig formue på mer enn 50 milliarder dollar.

Da han var på topp forsynte han 80 prosent av den amerikanske kokainen. Han hadde også en enkel taktikk for å slippe unna med det: «Penger eller ei kule». Han kjøpte de som var villige til å ta imot penger og drepte de som ikke kunne kjøpes.

Men Pablo hadde et problem: han hadde for mye penger. Siden myndighetene i landet og USA fulgte med på aktivitetene hans, ble tonnevis med sedler begravet på landet.

Og selv om mye ble brukt på biler, gårder og andre luksuriøse ting, var det mange som mente at Escobar brydde seg om folket, og at han ønsket å bruke rikdommen til å hjelpe de trengende.

Han fikk ryktet på seg for å være som Robin Hood da han bygde hus og skoler for de fattige. Det han elsket mest var å lage fotballbaner i slummen.

- Han fokuserte på å være sjenerøs i samfunnet, sier Luiz Maria.

- I nabolaget vårt donerte Pablo flomlys og fotballutstyr, sier hun.

FAR OG SØNN: Juan Pablo Escobar Henao poserer med boka han ga ut om faren. Foto: Aristidis Vafeiadakis / Zuma / Splash / NTB Scanpix
FAR OG SØNN: Juan Pablo Escobar Henao poserer med boka han ga ut om faren. Foto: Aristidis Vafeiadakis / Zuma / Splash / NTB Scanpix Vis mer

Hvitvasking i stor skala

Pablo var alltid en ivrig fotballspiller. Han var høyrebeint og likte å være på venstrekanten og skjære innover i banen (se for deg Craig Bellamy med en tvilsom bart). Han var ikke atletisk, men han elsket å spille med dyktige spillere.

Prosjektene hans førte til et tidlig vennskap med mange spillere som seinere ble profesjonelle.

- Det var turneringer i slummen, sier Chonto Herrera, som seinere spilte 61 kamper for Colombia.

- Hele samfunn glemte bekymringene sine. Jeg var veldig fattig, men på banen var jeg viktig og levde i en perfekt verden.

Alexis Garcia, Chicho Serna, Rene Higuita og Pacho Maturana var blant de framtidige landslagsspillerne som utviklet seg på Pablos gressbaner. De så ofte på ham med beundring da han åpnet disse banene, og holdt følgelig taler som om han var en ordfører.

Alle snakket om hvem som hadde donert penger for å ordne banene, og han ble kritisert for å være en narkokonge, sier Leinel Alvarez, som fikk 101 kamper.

- Men vi følte oss bare lykkelige over å få tilgang på baner.

Fotball sørget også for en mørkere tjeneste for Pablo. Broren hans Roberto, kalt «Regnskapsføreren», ville gjøre pengestrømmen lovlig. En fotballklubb var perfekt. De kunne enkelt bokføre høyere inntekter enn de faktisk hadde, ofte en million dollar eller mer, og umiddelbart hvitvaske narkotikapengene.

Et liknende triks kunne brukes ved kjøp av fotballspillere. Sporten var himmelen for hvitvasking av penger.

GLAD I SPORT: Pablo Escobar på tribunen sammen med den andre lederen av kartellet, Jorga Luis Ochoa (med hatt), på tyrefekting. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
GLAD I SPORT: Pablo Escobar på tribunen sammen med den andre lederen av kartellet, Jorga Luis Ochoa (med hatt), på tyrefekting. Foto: AP Photo/NTB Scanpix Vis mer

Lagbygging

Det var også en mulighet for Escobar å leke Gud i byens klubber. Akkurat i det han startet sitt imperium i 1973, hadde Medellins Atletico Nacional vunnet den colombianske toppdivisjonen for bare andre gang i historien.

Innen 80-tallet, med millionene rennende inn, ble det bestemt; Pablo ville finansiere klubben ytterligere, og gjøre dem til en av de beste i Sør-Amerika.

Han var ikke frekk nok, eller dum nok, til å utnevne seg selv til direktør eller eier, men involveringen hans ble en åpen hemmelighet.

- Introduseringen av narkotikapenger i fotballen tillot oss å hente fantastiske utenlandske spillere, sier Maturana, som var manager for Nacional fra 1987 til 1990, i dokumentaren The Two Escobars.

- Det gjorde også at våre beste spillere ikke dro. Nivået vårt tok av. Folk så hvordan vi opererte og sa at Pablo var involvert, men de kunne ikke bevise det.

Escobar investerte også i byrivalene til Nacional, Deportivo Independiente Medellin (DIM), og var ofte på plass på Estadio Atanasio Girardot, en stadion som klubbene delte.

Andre narkotikakonger så også verdien i å investere i lovlige bedrifter. Pablos kollega Jos Gacha (El Mexicano) investerte store penger i Bogota-klubben Millonarios, mens Escobars rival Miguel Rodriguez Orejuela, som ledet Cali-kartellet, spyttet penger i America de Cali. «Narkotika-fotballen» hadde ankommet Colombia.

FAMILIEMANN: Pablo Escobar med kona Victoria. Foto: AP Photo/El Tiempo/NTB Scanpix
FAMILIEMANN: Pablo Escobar med kona Victoria. Foto: AP Photo/El Tiempo/NTB Scanpix Vis mer

Konger på kontinentet

Som overhode for klubbene i Medellin, tok Pablo konseptet Fantasy-fotball til et helt nytt nivå. Han holdt stadig privatkamper hjemme mot et lag som var håndplukket av El Mexicano.

- Kampene var en vennlig rivalisering, sier Pablos fetter Jaime Gaviria.

- Pablo pleide å si: «Velg drømmelaget ditt, vi flyr dem til gården og vedder på kampen».

Spillerne ble belønnet, og kartellene veddet ofte en million eller mer på utfallet av dem. Noen spillere, slik som Nacionals Andres Escobar (ingen relasjon til Pablo), ble sagt å være lite komfortabel med å måtte framføre foran kriminelle, med tanke på hvor lønna deres kom fra. De fleste trivdes med å ikke tenke for mye over det.

Maturanas Nacional var tross alt i ferd med å gjøre noe stort: de var ute etter å bli den første colombianske klubben til å løfte Copa Libertadores-trofeet.

I 1989 ble de trukket i samme gruppe som Millonarios. El Mexicanos Bogota-klubb toppet gruppa etter en 2-0-seier over Nacional, men begge klubbene gikk videre til sluttspillet.

Nacional vant deretter over Argentinas Racing Club og Millonarios tok seg av Bolivia-klubben Bolivar, noe som gjorde at de to colombianske klubbene møttes i kvartfinalen.

Denne gangen var det Nacional som trakk det lengste strået, og kjempet til seg en 2-1-seier over to kamper. Etter 6–0 over Uruguays Danubia var det duket for finale mot Olimpia fra Paraguay.

Det startet med et 0-2-tap i Asuncion og Pablo Escobar tok plass på tribunen før returoppgjøret, som ble spilt i Bogota fordi Nacionals stadion var for liten.

Med Andres Escobar som lederen i forsvaret og en akrobatisk Rene Higuita i mål, sørget et selvmål og en scoring av Albeiro Usuriaga for at det sto 2–2 sammenlagt, og kampen gikk til straffer.

- Dette er et øyeblikk for historiebøkene, uttalte den colombianske kommentatoren, og en hel nasjon fulgte spent med.

Andres Escobar scoret på Nacionals første straffespark, og Higuita leverte mellom stengene samtidig som han selv scoret slik at det ble sudden death, men lagkameratene kastet bort sjanse etter sjanse til å sikre tittelen.

- Jeg fortalte dem: stopp opp kort, fordi keeperen deres kastet seg tidlig, sier Maturana.

- Men ingen hørte på det, bortsett fra Leonel.

Etter at laget hans hadde bommet på tre straffer, tok Leonel Alvarez en kort pause, leste hvor keeperen ville kaste seg, og banket inn det avgjørende straffesparket.

Nacional hadde vunnet Libertadores

Fotballen vokste

Det var et euforisk øyeblikk for Pablo Escobar.

- Pablo hoppet opp og skrek under hver scoring, sier Jhon Jairo Velasquez Vasquez, bedre kjent som Popeye, en av Escobars undersåtter som drepte mer enn 200 personer for kartellet.

- Jeg har aldri sett ham så euforisk. Normalt var han som en isblokk.

Nacional-spillerne ble etterpå invitert til Escobar private gård for en storstilt fest.

- De kom for å hente bonusene. Pablo delte de til og med ut fra en bil, sier Jaime Gaviria.

- For Pablo var ikke spillerne råvarer, de var venner. Det var mer enn penger. Han ønsket at de skulle være glade.

Som landslagstrener begynte Maturana å bygge en tropp med flere Nacional-spillere inn mot mesterskapet i USA i 1994.

Colombia hadde plutselig en skikkelig inspirasjonskilde: fotball. Noe som var mye takket være narkokonger. Men samtidig var det en mørkere side ved sporten.

Under en kamp mellom Escobar-klubben DIM og Miguel Rodriguez' America de Cali, gikk det rykter om at dommer Alvaro Ortega hadde blitt kjøpt og betalt.

- Dommeren ranet oss, sier Popeye.

- Pablo sa at vi skulle finne ham og drepe ham.

Ortega ble skutt og drept like etterpå. Fotballspillere i Colombia innså raskt baksiden ved å bli sponset av narkopenger.

- Da jeg var på vei hjem etter kampen, hørte jeg at dommeren hadde blitt drept, sier Oscar Pareja, en midtbanespiller som spilte for DIM.

- Vi var numne. Vi visste det var mye som skjedde med eierne, at de var veldig tvilsomme. Men når du er fotballspiller, vet du ikke så mye.

Kaotisk i Colombia

Bortsett fra oppturen med cupgullet, hadde 1989 vært et uvanlig blodig år for Escobar. Han største frykt hadde hele tiden vært utlevering til USA. For å få immunitet, hadde han blitt valgt i Riksdagen i 1982 som følge av sin støtte til arbeiderklassen.

Men han mistet statusen sin som følge av korstoget til justisminister Rodrigo Lara Bonilla, som Escobar seinere henrettet.

En bølge av anger fulgte, og presidentkandidaten Luis Carlos Galan økte i popularitet takket være motstanden mot kartellene.

Men i 1989 drepte Escobars menn Galan, samtidig som de sprang et fly med mer enn 100 passasjerer (de trodde Galans etterfølger Cesar Gaviria var om bord) og bombet også hovedkvarteret til den colombianske sikkerhetstjenesten.

Til slutt ble Gaviria valgt til president, og han sverget å oppløse det kriminelle syndikatet som han mente ble ledet av en «sinnssyk leder».

Samtidig som Colombias gater ble åsted for en kamp mellom regjering og karteller, tapte landslaget kun en av 34 kamper inn mot VM i 1994.

I 1991 overga Pablo seg selv, på betingelsen at han kunne bygge sitt eget fengsel, La Catedral, som også inneholdt en fotballbane. Colombias landslagsspillere, kjendiser på grunn av den gode perioden landslaget var inne i, var blant de besøkende. De spilte kamper mot fanger og «vakter», selv midt i sesong.

- Treneren sa at treningene var avlyst, sier Pareja.

- Hva annet kunne han gjøre? Han (Escobar) snakket om fotball, han visste alt. Han sa til meg: «Hvorfor skjeller du ut dommerne? Vi betaler dem».

DREPT: Kista til Luis Carlos Galan fraktes gjennom gatene i Bogota. Foto: AP Photo/NTB Scanpix
DREPT: Kista til Luis Carlos Galan fraktes gjennom gatene i Bogota. Foto: AP Photo/NTB Scanpix Vis mer

Æresgjest

I 1991 var det en mellommann som tok kontakt med Diego Maradona med en kort beskjed om at en veldig viktig person i Colombia ønsket å betale ham «en enorm sum» for å spille en vennskapskamp med keeper Rene Higuita.

- Jeg ble tatt med til et fengsel som var omringet av tusenvis av vakter, uttalte Maradona nylig.

- Jeg sa: «Hva faen er det som skjer? Blir jeg arrestert?!» Stedet var som et luksushotell. De sa: «Diego, dette er El Patron». Jeg leste ikke avisa eller så på tv, så jeg ante ikke hvem han var! Vi møttes på et kontor og han sa han elsket spillet mitt og at han identifiserte seg med meg, fordi jeg i likhet med han hadde opplevd framgang gjennom fattigdom.

- Vi spilte kampen og alle hadde det moro. Seinere den kvelden hadde vi en fest med de fineste jentene jeg har sett i mitt liv. Og jeg var i fengsel! Jeg kunne ikke tro det. Neste morgen betalte han meg og tok farvel.

Så å si hele den colombianske troppen dro til La Catedral, kom det seinere fram, ofte dekket av håndklær over hodet på veien dit for å skjule seg, men en av dem kom ikke unna med det.

Higuita, den akrobatiske sweeper-keeperen som fikk kallenavnet El Loco (Den Gale) tabbet seg ut ved å snakke med reportere på veien dit. Det resulterte i et nasjonalt ramaskrik. Hvordan kunne Colombias helter assosiere seg med en kriminell?

POPULÆR AKROBAT: Colombia-keeper Rene Higuita. Foto: AFP PHOTO / Joaquin SARMIENTO / NTB Scanpix
POPULÆR AKROBAT: Colombia-keeper Rene Higuita. Foto: AFP PHOTO / Joaquin SARMIENTO / NTB Scanpix Vis mer

Higuita ble fengslet i 1993, etter at han ble funnet medskyldig i en kidnappingssak, men ifølge dokumentaren The Two Escobars, var tilknytningen til kartellet den virkelige årsaken til at han havnet bak murene.

- Alt de spurte meg om var Pablo, forteller han om avhørene.

- Han har alltid tatt seg av de fattige: han bygget hjem og baner. Men han er også ansvarlig for en grusom krig. Jeg hadde muligheten til å takke ham personlig for at han overga seg. Jeg tenkte ikke på at jeg brøt loven.

Trener Maturana forsvarte spilleren og sa:

- Dersom Don Corleone inviterer meg ut på middag, vil jeg møte opp.

Men Higuita mistet USA-VM som et resultat av hendelsen.

BESØKTE ESCOBAR: Diego Maradona var på besøk i det private fengselet til narkobaronen. Foto: FourFourTwo
BESØKTE ESCOBAR: Diego Maradona var på besøk i det private fengselet til narkobaronen. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ingen VM-drøm

Pablo hadde større problemer. Det ble utført drap i La Catedral og etter massivt press mente regjeringen at han måtte sone i et skikkelig fengsel. Escobar valgte å flykte.

Selv når han var i størst fare, tenkte han på fotball. Den eneste pausen han hadde fra krigen var da han så fotballkamper. Popeye husker hvordan duoen gjemte seg i en grøft etter å ha blitt jaget av regjeringens soldater, mens Escobar hørte på VM-kvaliken fra en liten radio.

- Jeg kunne merke at troppene nærmet seg, og jeg holdt på å frike ut. Pablo snur seg mot meg og sier: «Popeye!» Jeg tror de har fanget oss, og spenner hanen på M16-rifla, men så sier han: «Colombia scoret et mål!» Fotball var gleden hans; flukten fra virkeligheten; hans sjuende himmel.

Men Escobar overlevde ikke lenge nok til å se landet spille i USA-VM. Desember 1993 ble Escobar skutt og drept av colombiansk politi på et hustak i Medellin. Han hadde på seg fotballsko.

Bortgangen hans skapte et tomrom som ble fylt av blodige kamper mellom kartellene. Det påvirket også fotballen. I løpet av USA-VM ble Chonto Herreras bror drept i en bilulykke.

Barrabas Gomez, broren til assistenttrener Hernan, forlot troppen etter dødstrusler som ville settes ut i live dersom han spilte. Og så ble den unge Nacional-forsvareren Andres Escobar, som scoret et ulykksalig selvmål som sendte Colombia ut av VM, skutt og drept etter en krangel med gangstere.

- Ingenting av det ville skjedd med Pablo, hevder fetteren Gaviria.

- Han hadde regler.

Colombias fotballæra var over før den hadde begynt. Etter å ha blitt informert om at de var i livsfare, var det flere høyprofilerte spillere som bestemte seg for å ikke spille på landslaget mer.

Involveringen fra kriminelle vannet ut sporten, og pengestrømmen inn i den nasjonale ligaen tørket ut. Colombia falt fra 4. til 34. plass på FIFA-rankingen over de neste tre årene.

Da deres største investor forsvant, gikk det elleve år før Nacional vant en ny ligatittel, mens det ikke var noen klubb fra Colombia som vant Copa Libertadores igjen før Once Caldas klarte bragden i 2004.

ULYKKSALIG SELVMÅL: Andres Escobar scoret selvmål mot USA i VM i 1994. Seinere ble han drept. Foto: AFP PHOTO/ROMEO GACAD/NTB Scanpix
ULYKKSALIG SELVMÅL: Andres Escobar scoret selvmål mot USA i VM i 1994. Seinere ble han drept. Foto: AFP PHOTO/ROMEO GACAD/NTB Scanpix Vis mer

Ikke fullstendig ren

- Du må sammenlikne Colombias vekst i fotballen med innflytelsen til narkopenger, sier Juan Jose Bellini, presidenten i Det colombianske fotballforbundet.

- Vi tillot det alle sammen. Vi deltok alle sammen.

Bellini ble selv dømt for hvitvasking av penger. Andres Escobars død, en skikkelig tragedie, ble sett på som det ultimate resultatet etter en voldsbølge som ble startet av navnebroren.

Om «narkofotballen» virkelig døde med Pablo Escobar, det er spørsmålet.

I 2007 avlyttet det colombianske magasinet Semana en telefonsamtale fra den fryktede paramilitære lederen «Jorge 40». Han snakket med en direktør i fotballklubben Valledupar FC, hvor han tilbød spillere «som har en viss takknemlighet overfor meg» til klubben på lån fra America de Cali.

En annen narkobaren som går under navnet «Macaco» kontrollerer angivelig Pereira FC og forsøkte å kjøpe El Mexicanos gamle klubb Millonarios. Det er få som tviler på at narkopenger fortsatt finansierer sporten, men det er ikke like skamløst som under Pablo Escobar.

Maturana innrømmer at så lenge det er folk som er villig til å ta imot blodpenger, så vil problemet fortsette å spise opp Colombias sjel.

- Vi byttet suksess med sikkerhet, sier han.

- Samfunnet vårt var bygget på et defekt fundament.