Maktkampen i norsk idrett

Marit Bjørgen avslørte skandalen

Selv etter karrieren er skidronningen selve symbolet på det flotteste i norsk idrett. Det hjalp til å stoppe enda et forsøk på å rive i stykker denne folkebevegelse.

FIKK IDRETTSLEDERNE TIL Å TENKE PÅ NYTT: Marit Bjørgen har hele tida kjempet for en demokratisk, lokalbasert norsk idrett. Det ble viktig for å stoppe et forslag om avvikling av lokaldemokratiet som hadde ødelagt mye for idrettsbevegelsen. FOTO: Terje Pedersen/Scanpix
FIKK IDRETTSLEDERNE TIL Å TENKE PÅ NYTT: Marit Bjørgen har hele tida kjempet for en demokratisk, lokalbasert norsk idrett. Det ble viktig for å stoppe et forslag om avvikling av lokaldemokratiet som hadde ødelagt mye for idrettsbevegelsen. FOTO: Terje Pedersen/ScanpixVis mer

LILLEHAMMER (Dagbladet): Husker du saken med Marit Bjørgen i vinter rett før hun skulle ta imot hedersprisen på TV-showet fra Idrettsgallaen? Den om hvordan hun i løpet av sin eventyrlige karriere mer og mer ble symbolet på hvilke verdier som norsk idrettsbevegelse må samle seg om for å fungere best mulig.

Beskjedne Marit skal få slippe å få æren hver gang de som styrer idretten Norge rundt tar gode valg. Men denne gangen var hun virkelig til hjelp:

  • Når Idrettstinget åpner på Lillehammer i dag, er heldigvis ett av de mest ødeleggende forslagene forsvunnet fra sakspapirene.

Langt på vei var det Marit Bjørgen som stoppet denne skandalen. Etter å ha innsett hva saken egentlig gjaldt, var det ingen som våget å gå videre med forslaget om å legge ned de demokratisk styrte idrettskretsene; de som over hele landet samordner klubbenes arbeid med resten av storsamfunnet. Enda et forsøk på å ødelegge det lokale og regionale folkestyret ble avslørt.

Det å minne om hva Marit Bjørgen står for hindret sentraliseringen av norsk idrett. For idretten er det er helt avgjørende. Det er jo den lokale kraften som gjør at denne bevegelsen fungerer bedre enn noensinne.

Og da er ikke poenget bygd eller by, men derimot lokaldemokrati.

DENNE gangen kom forsøket med innleid konsulenthjelp midt under den såkalte «moderniseringen» av den norske idrettsbevegelsen. Til vanlig er imidlertid ikke dette mer moderne enn at det har vært oppe på de fleste Idrettsting før:

  • I norsk idrettshistorie har det gått et skille mellom dem som ønsker konkurranseidrett for konkurransens skyld og de som er mest opptatt av idrett som et effektivt sosialt verktøy.

Tilsynelatende blir ikke den uenigheten noen stor kampsak på dette tinget etter at forbundsstyret klokt nok droppet forslaget om å kvitte seg med dagens desentraliserte demokratiske kontroll.

Det skulle for øvrig bare mangle. Det burde gitt automatisk trekk i konsulenthonorarene for de innleide organisasjonsekspertene som i 2019 trodde at mer makt til Oslo var et mulig alternativ for idrettsbevegelsen. At norsk idrett skulle vedta en sterk sentralisering av politisk makt, samtidig som resten av det norske samfunnet før høstens kommunevalg mobiliserer for å stoppe nettopp denne opphopingen av beslutningsmyndighet i Oslo.

GIR SEG PÅ TOPP: Her er folkets avskjed med skidronninga. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

I NORSK idrett er imidlertid lokal innflytelse mye mer enn en politisk vindretning. Det å sikre medbestemmelse er den grunnleggende erkjennelsen av hva som er styrken i idrettsbevegelsen vår.

Det er derfor noen av de beste initiativene før dette Idrettstinget kommer lokalt fra Oslo Idrettskrets. Der er man offensive både med å bruke fellesskapets muligheter til å bryte ned de økonomiske skillelinjene i idretten, og ved å foreslå innføring av et eget idrettsombud for å sikre at denne store bevegelsen i praksis følger opp de gode verdiene sine.

STADIG flere idrettsledere innser hvor nært den frivillige innsatsen deres er knyttet til storsamfunnet. Denne forståelsen går på tvers av gamle motsetninger, og omfatter mye mer enn det tradisjonelle breddearbeidet. Norsk toppidrett er også et felles anliggende. Den forbløffende internasjonale suksessen de siste åra er jo nettopp en konsekvens av den nå stadig mer desentraliserte Olympiatoppen med et nett av kunnskap spent over hele landet.

Det er denne suksessen som smitter globalt. Seinest tirsdag denne uka sendte HBO Real Sport Channel dokumentaren «The Norwegian Way» for å belyse det norske idrettsmirakelet:

- Norge var selve historien fra vinter-OL 2018. Ingen har dominert de olympiske lekene som dette. Det som skjedde var at Norge vant flere medaljer enn noen andre noen gang har gjort, lød den storslåtte introduksjonen fra sportsstudioet før selve programmet ga et blikk på idretten vår sett med utenlandske øyne:

- Landet tar faktisk alt hva vi driver med av sport for ungene våre, og gjør det stikk motsatte av USA, fortalte den amerikanske idrettsforskeren Tom Ferry som med utgangspunkt i det anerkjente Aspen Institute det siste tiåret har reist verden rundt og studert internasjonale modeller for det å organisere idrett.

Denne våren besøkte han Norge. Han hadde aldri sett et land med et så bevisst og gjennomført forhold til sammenhengen mellom barneidrett og OL-suksess, og var mer enn imponert. Det triste faktum at moroa dels ble finansiert med nasjonal gambling, fikk til og med passere i den amerikanske fortellingen om «The Norwgian Way».

DENNE tette forbindelsen mellom olympisk elitesport og lokalidrett overrasker altså utlendingene. Vi selv tar den som en selvfølge uten helt å forstå at organiseringen gir både effektiv sosialpolitikk og en konkurransefordel.

Nettopp denne nærheten mellom bredde og topp viser hvor meningsløst det for eksempel er å foreslå at Norges Olympiske Komite skal dyttes ut av Idrettsforbundet. Dette forslaget på tinget blir heiet fram av eks-kulturminister Linda Hofstad Helleland og hennes faste støttespillere, men er et helt prinsippløst forsøk på å utfordre det internasjonale olympiske vanstyret.

For hvordan skal vi hjelpe fram en mer åpen og ærlig internasjonal idrett ved å svekke den demokratiske innflytelsen over vår egen toppidrett?

HER har idrettspresident Tom Tvedt vært forbilledlig tydelig på at idrettsbevegelsen er nødt til å holde sammen.

Om det ikke hjelper ham til å beholde makten etter søndagens presidentvalg, får han i denne saken ganske sikkert støtte av de to andre presidentkandidatene. Debatten om splittelse blir en test på viljen til å beskytte den norske idrettsmodellen; altså den tette felles organiseringen av alle typer av lek som vekker stadig større internasjonal oppmerksomhet.

Det er ikke sikkert at utlendingene blir så mye klokere om de følger resten av debatten på dette Idrettstinget. Med altfor mange saker kan diskusjonene der lett bli både springende og overflatiske. Så er det viktigste heller ikke praten, men selve forsamlingen. Det at hele Idretts-Norge er samlet i en sal og må se sine særinteresser i et større perspektiv.

Slik at det fortsatt blir mulig for en ny Marit Bjørgen fra ei bygd eller by hvor som helst å prege norsk idrett med verdier som bygger bra fellesskap.