SUVEREN: Marit Bjørgen gikk inn til seier på OL-sprinten, slik hun trodde før start. Foto: AFP/DON EMMERT
SUVEREN: Marit Bjørgen gikk inn til seier på OL-sprinten, slik hun trodde før start. Foto: AFP/DON EMMERTVis mer

Marit gråt av glede før OL-finalen

Får hun din stemme?

• Stem på din kandidat til Folkets Idrettspris nederst i saken!

Det eneste Marit Bjørgen (30) manglet var et OL-gull. Da hun skjønte det var på gang, kom følelsene.

De fire foregående vintrene hadde det vært mer trøbbel enn jubel for Marit Bjørgen. Seiersmaskinen hadde ikke fått det til. Kroppen ville ikke helt som får. Skeptikerne var kjapt på banen med klare teorier om feiltrening. Noen av dem mente å vite at Marit var ferdig som toppløper.

I etterpåklokskapens tegn er det rimelig enkelt å slå fast at skeptikerne leverte en skivebom.

Marit ble OL-dronning. Hun reiste hjem med tre gull, en sølv og en bronse.

Og hun motsto fristelsen til å gi kritikerne sine en takk-for-sist-tale.

Begge deler sier ganske mye om jenta.

Fant seg selv Det kostet Marit Bjørgen mye å gå løs på OL-sesongen. Etter et totalt mislykket VM i Liberec var skuffelsen stor og kroppen nedkjørt.
Men lysten til å gå fortere enn noen andre på ski, var der fortsatt.

Marit revurderte alt. Snudde rundt på treningsmetodene sine, tok tak i kostholdet og intensiverte fokuset på mental trening.

- Jeg fant igjen meg selv, den Marit jeg ville være. Det var det aller viktigste i prosessen, sier Marit.

Og den jenta hun fant, var verdens beste skiløper.

Tårer før start Hun skjønte det selv før OL-finalen i sprint. Hun skjønte hun hadde alle muligheter til å lykkes.

Følelsene kom.

- Jeg gren litt før finalen, da jeg skjønte jeg kunne klare det, sier hun.

Og visst klarte hun det. Sprintfinalen ble en relativt enkel affære for Marit Bjørgen - som plutselig sto der med det eneste hun manglet i karrieren - et individuelt OL-gull!

- Drømmen er oppfylt. Jeg vet jeg gapte høyt da jeg sa at det var dette jeg drømte om. Men det var dette jeg ville. Det var gullet som var målet hele tiden. Nå er det mitt, sa en meget lykkelig Bjørgen etterpå.

Snill i fåreklær Marit Bjørgen går for å være langt over gjennomsnittet snill. Det er hun da også, men ikke når hun har startnummer på brystet.

Da er hun nådeløs.

Sprintgullet ble fulgt opp med nye gull både på duathlonen og på stafetten. På den avsluttende tremila ble det knepent spurttap mot erkerival Justyna Kowalczyk.

Uansett - Marit var tilbake der hun hører hjemme - på toppen.

- En vanvittig følelse. Åhh, så delig, sa Marit etter drømmedagene i Whistler.