Henrik Kristoffersen rettssak mot Norges Skiforbund

Marit kunne ødelagt alt

I kaoset med Petter Northug som privatløper var landslagene avhengige av lojaliteten til de aller mest populære skiløperne.

STOR MARKEDSMAKT: Marit Bjørgen kunne ha stoppet landslagsmodellen da Petter Northugbrøt ut våren 2013. I stedet valgte hun å fronte en tildels solidarisk inntektsfordeling blant landslagsutøverne. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
STOR MARKEDSMAKT: Marit Bjørgen kunne ha stoppet landslagsmodellen da Petter Northugbrøt ut våren 2013. I stedet valgte hun å fronte en tildels solidarisk inntektsfordeling blant landslagsutøverne. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DERSOM idrettens markedsrettigheter til sine egne konkurranser står seg juridisk gjennom Henrik Kristoffersen-saken, blir dette en dom som såvisst ikke er hogd i stein. Kampen om fordelingen av sponsorinntektene fra den norske toppidretten vil fortsette. Og den er langt på vei styrt av folkemeningen:

  • Er du bare populær nok, vil du ha mulighet til å påvirke hvordan sponsorpengene blir delt.

Så skjørt er samspillet mellom de få norske superstjernene, de vanlige landslagsutøverne og de valgte lederne i skisporten.

I DETTE titalls-millioner-spillet holder det ikke med en dom fra Oslo Tingrett som eventuelt konkluderer med at idrettens prioriteringer av markedsmidlene rimer i forhold til norsk lov og de internasjonale rettslige forpliktelsene gjennom EØS-avtalen. Den norske landslagsmodellen som sikrer en viss utjevning til fordel for de nestbeste -og de yngste løperne, er først og fremst en idrettspolitisk beslutning stemt fram av en bevegelse som fritt kan skifte mening.

Da hjelper det i lengden lite at Skiforbundets advokater muligens med rette følte at de hadde en god dag da Kristoffersen-saken ble avsluttet i tingretten i går. For over tid blir disse prioriteringene avgjort på mer enn den rette tolkningen av EUs konkurranseregler og virkningen av den prinsipielt viktige Meca/Medina-dommen som belyser det juridiske forholdet mellom sportsorganisasjoner og storsamfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer