TRUER: - Du kan true Kristoff med søksmål, men du kan ikke true ham til stillhet, kommenterer Jarle Fredagsvik og feiden mellom Kristoff og Cavendish. Foto: Dagbladet / NTB Scanpix
TRUER: - Du kan true Kristoff med søksmål, men du kan ikke true ham til stillhet, kommenterer Jarle Fredagsvik og feiden mellom Kristoff og Cavendish. Foto: Dagbladet / NTB ScanpixVis mer

Mark Cavendish eier ikke skam i forsøket på å kneble sykkelfeltet

Jarle Fredagsvik kommenterer.

LILLE (procycling.no): Da støvet hadde lagt seg etter Mark Cavendishes håpløse manøver på oppløpet i Harrogate, var det stille.

Merkelig stille.

Briten hadde vondt, og skulle kjøres til sykehuset. Legerapporten nevnte at han hadde skadet skulderen, men i rittkomunikéet, der en håndfull ryttere ble straffet for forseelser underveis, var han ikke nevnt med ett ord.

Etter hvert kom en pressemelding der han faktisk tok på seg skylden for hendelsen som sendte ham og Simon Gerrans i bakken.

Jeg skal ikke påberope meg å ha den fulle oversikten, men jeg vet i hvert fall om én mann som turte heve røsten: Kristoffs trener, og stefar, Stein Ørn.

Jeg snakket med Kristoff på starten dagen etter, og han fortalte meg at "det virker som Cavendish mister hodet" og at "det ikke ser bra ut".

"Hvis han ikke hadde trukket seg, så burde han kanskje vært diskvalifisert. Jeg husker at (Mark) Renshaw ble disket for noe likende et annet år".

I MÅL MØTTE HAN resten av det norske pressekorpset og gjentok at "etter det som han (Cavendish) gjorde i går, så synes jeg det er bra at han er ute. Fordi uansett så synes jeg kanskje at han burde blitt diskvalifisert, så sånn sett synes jeg det er greit".

Artikkelen fortsetter under annonsen

"Kanskje" er dog et dårlig tabloidord, så i medienes videre referering var dette utelatt fra sitatet.

Før etappestart bivånet jeg kaoset da Mark Cavendish skulle forklarte opptrinnet, og framføre sin unnskyldning til Simon Gerrans.

At han i det hele tatt tok turen ut til York, vitner om at modenheten har steget et par hakk. Men kanskje var det også et krav fra laget om å skape ro.

Det var BBCs Matt Slater som mandag kveld kunne rapportere at Cavendish vurderer å gå til injuriesøksmål mot Kristoff fordi han skal ha uttalt til cyclingnews.com at han "krasjet med vilje".

Jeg kan rapportere at samme Slater var den tredje personen som fikk lov til å stille spørsmål til Cavendish utenfor Omega Pharma-Quick Step-bussen.

Hans eneste spørsmål var som følger:

"Mark, a word on the crowds, yesterday? There where incredible crowds in Yorkshire, yesterday?"

BBC-JOURNALISTEN SKREV senere på Twitter at han ikke ønsket å være Cavendishs talsperson, men det så ikke ut til å plage ham i mixed zone.

Slater er en del av problemet her, men hovedproblemet er selvsagt Cavendish selv.

Åpenbart på jakt etter sympati forsøker han å kneble en av få ryttere som har guts nok til å fortelle ham at oppførselen hans ikke er i orden.

Det var trener Ørn som først dro sammenlikningen mellom briten og Luis Suarez. Poenget var å vise til at et bitt i fotballen gir fire måneders utestengelse, mens å være skyld i en velt i 70 kilometer i timen, passerer uten så mye som en reprimande.

Med to millioner festglade briter langs gatene i Leeds og Harrogate, forstår jeg at en avgjørelse om å sparke Cavendish ut av rittet er tøff å ta.

Det er ikke dermed sagt at den ikke hadde vært riktig.

MARK RENSHAW FORLOT RITTET for fire år siden etter å ha stanget til Julian Dean gjentatte ganger på oppløpet. Hadde man fulgt presedensen fra den gang, hadde man altså hatt ryggen fri.

At Cavendish så skal true Kristoff med søksmål er rent sjokkerende. Og poenget om at han "skulle krasje med vilje" er så dumt at både Cav og cyclingnews.com burde skjønt at dette var et klassisk tilfelle av "lost in translation".

Gjennom historien har sykkelsporten sett flere forsøk på å sette munnkurv på hovedfeltet.

Det ble kalt stillhetens lov, omertaen, og dreide før i tiden seg om å ikke snakke høyt om hva andre ryttere "puttet i drikkeflasken", eller rett i blodåren.

Omertaen ble holdt i live av blant annet Lance Armstrong. En mester til å true, beskylde, anklage og betale seg ut av små eller store tuer i veikanten.

Han hundset Simeoni og Bassons ut av sporten. Utøvere som enten snakket for høyt om doping, eller som ikke ville røre det.

Sporet sykkelsporten kom inn i som en konsekvens av dette, har man ennå ikke klart å komme seg ut av.

Det er skremmende.

KNEBLINGSFORSØKET FRA CAVENDISH skal ikke settes på samme konto, men det dreier seg om å spre frykt og å true de som er uenig med deg til stillhet.

Cav er kjent som en dels truende og aggressiv rytter i målområdet. Jeg har selv opplevd at han gjør narr av måten jeg snakker på istedenfor å svare på spørsmålet. Jeg har sett ham true journalister og bare stå stille og stirre på dem når han får spørsmål han ikke liker.

Derfor er det også viktig at TV-journalister fra BBC gjør jobben sin når de får muligheten.

Hadde du spurt 10 sprintere i hovedfeltet om hva de egentlig syntes om britens oppførsel, og lovet at de ikke ble sitert på det, hadde du fått et vidt spekter av fordømmende uttalelser.

Simon Gerrans orket ikke koket, tok imot unnskyldningen og forsøkte å vinne etappen dagen etter i stedet.

Marcel Kittel vant, og sa seg fornøyd med det.

KRISTOFF GREP MIKROFONEN og sa hva han egentlig mente. Det triste er at alt oppstyret det lagde kan få han til å tenke seg godt om neste gang.

Det betyr at ukulturen, uvettigheten og farlighetene det skaper, vil stå uutfordret så lenge rittkommisæren vender det blinde øyet til.

Hva hadde skjedd om Gerrans hadde skadet seg stygt og måtte forlate rittet? Hva hadde skjedd om flere hadde gått ned i den samme velten?

Kristoff er et frisk pust i idrettens verden fordi han sier hva han mener og står for det.

Et eksempel er OL i London i 2012. Da gikk han ut mot norsk idrett og dopingtatte Erik Tysse, og mente det var feil av Norge å ta utøveren med seg til lekene i London.

Ingen andre norske utøvere fulgte opp, og toppene i norsk idrett hadde sågar trukket i spesielle tråder for å få den CERA-tatte utøveren kvalifisert inn til mesterskapet.

I NORGE VISSTE ikke mange hvem Kristoff var da, men etter tredjeplassen i OL, fikk langt flere opp øynene for ham.

Nå er han blant stjernene i sykkelverdenen og blant dem som presser Cavendish til grensen av hva han makter i ritt etter ritt.

I motsetning til Omega Pharma-Quick Step-rytteren forsøker han å holde seg innenfor regelverket.

Uttalelsene han ga til TV 2 i forkant av etappen mot Lille beviser også følgende:

- Jeg må få lov til å si hva jeg mener. Jeg kommer til å fortsette på samme linje, sa Kristoff til TV 2.

Du kan true Kristoff med søksmål, men du kan ikke true ham til stillhet.

Og godt er det.

Denne kommentaren er levert av sykkelnettstedet procycling.no.