Marken i trøbbel på nye ski

Ingeborg Helen Marken har gått over til nye såkalte Carvin-ski i år, men hun sliter med å få inn den riktige og spesielle teknikken på de uvante skiene. Nå må hun utnytte skiene mye mer for å kjøre perfekt.

Det nytter ikke å satse like mye på rå styrke som tidligere. Derfor har Ingeborg Helen Marken kjørt ujevnt på trening i det siste.

Til finalen

- Her i Park City skal vi kjøre slalåm og storslalåm, og målet mitt er å kvalifisere meg for finaleomgangene. Mer enn det kan jeg ikke håpe på, sier jenta som er den siste kvinnelige norske alpinisten som har vunnet et verdenscuprenn.

Men det er ikke først og fremst i de tekniske disiplinene hun satser. Fortsatt regner hun med å ha mest å hente i super-G og utfor.

- Bortsett fra at jeg sliter litt med å finne meg tilrette på de nye skiene, har treningen foran denne sesongen vært veldig bra. Testene mine har vist fin stigning, og det er tilfredsstillende, sier Ingeborg Helen Marken.

Annerledes

Treningen har vært litt annerledes, for selv etter den vellykkede ryggoperasjonen hun var gjennom i fjor høst, er det mange ting hun ikke kan gjøre. Knebøy må hun se helt bort fra, men hun sier selv at hun har funnet mange fine alternative øvelser.

- At jeg har måttet drive med en del alternativ trening betyr ikke så mye. Jeg er temmelig overbevist om at jeg ikke taper noe på det, sier Marken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liv i skyggen

De kvinnelige alpinistene har levd et liv i skyggen av mennene de siste ti årene, men Ingeborg Helen Marken er sikker på at noe er på gang nå.

- Vi er i ferd med å bygge opp et skikkelig lag igjen, og for min egen del er jeg mest spent på å se hva Andrine Flemmen og Trine Bakke kan klare i år, forteller Marken.

Hun mener både Andrine og Trine er så gode at de kan være med å kjempe om en plass på seierspallen allerede i Park City, dersom marginene er på deres side.

- Jeg vil tro at vi kan ta enda et skritt ut av skyggetilværelsen i forhold til guttene denne sesongen. Vi tar jo innpå dem med små skritt hele tiden, men stegene er så små at det ikke er så lett å få øye på dem for folk flest, sier hun muntert.

(NTB)