DOBBELT STRAFF: Beslutningen om å holde prossen skjult gir Martin Johnsrud dobbel straff. Det er unødvendig for en sak som egentlig ikke er skandaløs .  FOTO:: Berit Roald / NTB scanpix.
DOBBELT STRAFF: Beslutningen om å holde prossen skjult gir Martin Johnsrud dobbel straff. Det er unødvendig for en sak som egentlig ikke er skandaløs .  FOTO:: Berit Roald / NTB scanpix.Vis mer

Martin har bare gjort én bevisst feil: Han holdt saken hemmelig

Nå blir han dobbelt straffet for det.

NÅR du ser hvordan bildet av Martin Johnsrud Sundbys åpne medisinbruk på bare et døgn spikres til doping, er det lett å forstå hvorfor han holdt denne prosessen hemmelig underveis. Men sett i etterkant var det ikke klokt. Nå venter en dobbelt staff for det han med god grunn ikke oppfattet som noe ulovlig:

  • Heretter blir Norges beste skiløper koblet både til sportens utstrakte dopbruk og toppidrettens klamme hemmelighold.

Det selv om begge deler er like ufortjent.

DEN påståtte dopbruken blir menigsløs bare ved å kaste et blikk på innledningen til kjennelsen fra den Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). Der presiserer det Internasjonale Antidopingbyrået (WADA) som har bedt om denne saken, at Martin Johnsrud Sundby hverken har jukset bevisst eller har brutt reglene ved hjelp av ulovlige medisiner.

Her det altså ikke snakk om noen konkurransefordel:

  • Martin ble stevnet inn for CAS for å klargjøre regelverket om inntak av astmamedisiner .

Bakgrunnen var en avgjørelse i dopingpanelet til det internasjonale Skiforbundet (FIS). Den baserte seg på en diskusjon om hvorvidt uttrykket «innhalert salbutamol» i den WADA-regelen som styrte lovlig medisinering skulle bli forstått bokstavelig som den dosen som ble pustet inn eller som «innhalert» i motsetning til «injisert»; altså hvordan medisinen kom inn i kroppen på utøveren.

FIS- panelet hadde få problemer med å godta Martins forklaring på hans medisinbruk både under Davos-rennet i desember 2014 og under Tour de Ski måneden etter. Dommerne bemerket bare at nordmannens greie forklaring på de dosene som ga utslag på to doptester, ikke måtte oppfattes som noe fritt fram for privat bruk av astmamedisin som påvirker testresultatene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er viktig å be om unntak fra dopingreglene på medisinsk grunnlag, uttalte FIS-panelet i august 2015.

Dette var imidlertid ingen tydelig nok presisering for WADA som krevde en rettslig avklaring i CAS.

dette tidspunktet kunne Martin ha fortalt om saken han da foreløpig hadde vunnet. Det er vinnerens rett i slike saker å avgjøre om den ellers interne prosessen skal offentliggjøres.

Sett etterpå ville det vært en klar fordel. Det ville tydeliggjort at dette ikke er noen vanlig dopingsak, men en nødvendig avveining av hvilke type medisinering som er riktig både for å gi asmatikere sjansen til å konkurrere på likt grunnlag som oss friske og samtidig verne mot medisinsk svindel.

Martin hadde vært et fint eksempel på denne avveiningen. Han hadde vært åpen med sine helseproblemer gjennom hele karrieren og kom fra to proforma dopingtester i konkurranser der han korrekt hadde oppgitt dosering på medisinbruken sin.

Dette var altså ikke noe dramatisk i det hele tatt.

AT så WADA vant saken for CAS et halvt år seinere, endret definitivt graden av dramatikk.

Nå framstår den juridiske diskusjonen om denne medisineringen riktig ille. Martin Johnsrud Sundby får både en utestengelse etter dopingreglementet og kritikk for å ha holdt prosessen skjult.

Som en utøver som konsekvent søker å forbedre seg, ser han ganske sikkert at han i hvert fall valgte feil i august i fjor. Sannsynligvis ville det aller beste vært å si fra om uenigheten om medisineringen allerede da resultatet av dopingprøvene var klart i januar 2015. Det ønsket ledelsen i Norges Skiforbund som kontaktet FIS med forslag til felles pressemelding om det som hadde skjedd. FIS mente derimot at dette var deres sak, og forlangte å få styre også informasjonsflyten.

DET hadde tjent Skiforbundet å utfordre dette synet, men ledelsen nølte av hensyn til Martin. Rent formelt var det hans sak alene. Først da den endelige avgjørelsen ble rettskraftig tidlig denne uka, var det Skiforbundet offisielle ansvar å fortelle hva som hadde skjedd.

Og det er fortellingen som former folks oppfatning.

virker dette som enda en dopsak der et internasjonalt særforbund prøver å verne om stjernene sine og dermed sin egen butikk ved hemmelighold. Det er helt unødvendig ettersom dette i utgangspunktet var en uenighet uten noe som helst skandaløst ved seg.

Derimot hadde en slik medisinsk sak vært interessant å diskutere åpent underveis. Dette er jo avveininger som angår hva toppidrett skal være og som i seg selv beskytter en sunnest mulig sport.

Det er både utøvere og særforbund virkelig tjent med.