Martin ute for godt

Forfallet betyr at han ikke kommer tilbake på landslaget. Esten O. Sæther kommenterer.

GLASGOW (Dagbladet.no): Når en lett aldrende eks-kaptein på landslaget melder forfall til de to viktigste kvalikkampene, er det vrient å se det annerledes enn at dette er den endelige avskjeden.

Den er ikke ønsket. I hvert fall ikke av Åge Hareide som hadde startet med Martin Andresen på lørdag om han hadde kunnet.

Men den sjansen kommer neppe igjen. Hverken for trener eller eks-kaptein. For med to raske kvalikkamper mot Skottland og Nederland kan det lett bli en forandring på situasjonen både på og utenfor banen:

• Har Norge litt suksess, overtar nye spillere kommandoen på midtbanen.

• Misser Norge fullstendig, presser fornyelsen seg på uansett om Åge Hareide velger å fullføre kontrakten sin.

Da blir det lite resultatrom igjen for Martin Andresen, selv om han har vært Norges desidert beste ballfordeler de siste sesongene og fortsatt er ung nok til å spille på det samme nivået i flere år framover. Forutsatt at han får kjapt orden på lyskeproblemene sine.

I FEM sesonger under Hareide har bruken av Martin på midtbanen kjennetegnet det som skulle ha vært fornyelsen av norsk landslagsfotball gjennom en mer ballholdende stil.

Helt fra starten ble Martin selve symbolet på et Norge som skulle våge mer. Det var nettopp hans spillforståelse og ro med ballen som gjorde det mulig å håpe på et vellykket norsk angrepsspill via den sentrale midtbanen. Dessuten hadde han som Stabæk-spiller noen år tidligere frontet kritikken mot Drillo-fotballen friskt.

LENGE TIL NESTE GANG: Martin Andresen spilte godt mot Island, men det kan godt hende det blir en stund til neste landskamp. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX
LENGE TIL NESTE GANG: Martin Andresen spilte godt mot Island, men det kan godt hende det blir en stund til neste landskamp. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Vis mer

SEINERE glemte mange av de som hylte mot denne fotballen at også Martin hadde sin del av den ufortjent triste avslutningen på Nils Johan Sembs tid som landslagssjef.

Semb hentet sin tidligere kritiker inn til treningskamp mot Skottland høsten 2003. Slik ble også Martin Andresen utspilt av raske spanjoler i to traurige kvalikkampene et par måneder seinere. I de kampene var imidlertid ankerrollen på midten gitt til defensivt orienterte Trond Andersen. Martin var plassert som indreløper i det tradisjonelle 4-5-1 systemet.

Først da Åge Hareide overtok og for noen treningskamper droppet den defensive sikkerheten, fikk Martin Andresen dirigentrollen på landslaget. Der var han et par sesonger ikke det eneste valget. Særlig fordi Hareide fort lot seg innhente av hverdagen som en poengtrengende landslagssjef og til enhver tid naturlig nok satset mer på resultat enn stil.

DET betydde for eksempel at Martin måtte starte som reserve sist gang Norge gjestet Hampden Park og slo skottene på bortebane. Da lot Hareide Tommy Svindal Larsen styre spillet, og la inn Jan Gunnar Solli som en defensiv sikring sentralt. Martin Andresen slapp bare til midt i andreomgangen.

På samme vis ble Martin droppet i startoppstillingen til de tre gode norske bortekampene høsten etter der kvalikplassen først ble sikret gjennom seire mot Hviterussland og Slovenia, før et hardt kjempende lag tapte 0-1 i Praha mot de glimrende tsjekkerne.

FØRST i EM-kvalifiseringen for sist sommers mesterskap i Østerrike/Sveits ble Martin Andresen den selvskrevne norske midtbanesjefen. Ironisk nok skjedde det samtidig som hans klareste kvalitet mer og mer ble den raske gjennombruddspasningen. Martin preget overgangsfotballen som med 4-1 borte mot Ungarn ga Åge Hareide utgangspunktet for å nå et internasjonalt sluttspill.

Slik gikk det ikke, og da er sannsynligvis Martins sjanser oppbrukt.

RIKTIGNOK var han bra i VM-starten mot Island, men resultatet var slett ikke bra. Det presser Hareide til andre valg.

Martin ute for godt

Blir Steffen Iversen frisk, spiller Hareide 4-4-2 på lørdag med Christian Grindheim som rytmesetter på midten i stedet for Martin. Må Norge spille bare med John Carew på topp, legger Hareide om til 4-5-1 og bruker Alexander Tettey som midtbaneanker.

Her er det mer ironi for de som fortsatt orker å henge med på den etterhvert lite konsekvente norske stildebatten. Det var nettopp valget av en defensiv orientert sentral midtbanespiller som Semb ble kritisert for i sine siste måneder som landslagssjef. Åge Hareide var strategisk plassert blant disse kritikerne. At han nå selv velger en sterk fysisk spiller med plundrete pasningsfot i den samme posisjonen, går det an å lure på. I hvert fall om det fortsatt er noen som venter på en ny norsk landslagsstil.

Det er det neppe.

DA ER sannsynligvis Martin Andresen og den fotballen han liker aller best å spille, ute for en stund. Selv hans gamle sjefer i Stabæk har hentet inn en trener som både har skaffet klubben gull og fått Egil Drillo Olsen til å kåre Jan Jönsson og de Blaa som det mest gjennombruddshissige laget i Tippeligaen.

Pendelen har svingt igjen på landslaget og i de beste klubbene, mens Martin kan konsentrere seg om å lykkes med forsøket på å omforme Vålerenga til et mer ballholdende lag.

VELLYKKET OPERASJON: Etter kampen mot Bodø/Glimt reiste Martin Andresen til Tyskland, hvor han i går ble operert. Inngrepet i lysken beskrives som vellyket, og nå håper Andresen at han rekker både serieavslutningen og cupfinalen.