Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Friidrettsstjernen Jarrion Lawson frikjent for doping etter biffmiddag

Maten hans skremmer

Det er en mulig sammenheng mellom den ulike dødligheten i virus-pandemien og rettsoppgjøret om svindel i idretten. Maten blir manipulert.

FRIKJENT: Den amerikanske friidrettsstjernen Jerrion Lawson ble til slutt frikjent av dommerne i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). Dopfunnet hos ham kom på grunn av manipulert kjøtt. I det virkelige livet truer landbrukets fiksing med mat også ofrene for coronaviruset. FOTO:Martin Cole/Prosports/REX
FRIKJENT: Den amerikanske friidrettsstjernen Jerrion Lawson ble til slutt frikjent av dommerne i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). Dopfunnet hos ham kom på grunn av manipulert kjøtt. I det virkelige livet truer landbrukets fiksing med mat også ofrene for coronaviruset. FOTO:Martin Cole/Prosports/REX Vis mer

MIDT mens dødligheten begynte å stige i det europeiske utbruddet av coronavirus, kom det en dom i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) som på makabert vis knyttet alvoret til leken. Da ble den amerikanske verdensstjernen Jarrion Lawson øyeblikkelig frikjent fra sin 4 år lange dopingstraff, fordi dommerne mente han var blitt et offer for manipulert kjøtt.

Lawson har hele tida sagt at hans positive dopingprøve på steroidet trenbolon stammer fra dyr biff på en japansk restaurant i Arkansas kvelden før testen juni 2018. Til slutt ble han trodd.

I idrettens dopingsaker har matindustriens bruk av medisin og kunstige tilsetning vært et velkjent tema i flere år, selv om dommerne ikke alltid har vært like imponert over de ulike forklaringene. Tidvis har det gått sport i bortforklaringer som i den kjente saken med den spanske toppsyklisten Alberto Contador.

I det virkelige livet er det ikke bortforklaringene det er snakk om når det gjelder den utstrakte manipuleringen av maten vår.

Her haster det å få mer kunnskap etter at dødshyppigheten under coronaviruset nå dels knyttes til overforbruk av medikamenter både til mennesker og dyr.

NÅR denne krisa en gang er over, vil det ganske sikkert bli forsket på sammenhengen mellom ulik dødlighet fra nasjon til nasjon og omfanget av bruken av antibiotika.

Allerede nå blir de store dødstallene i Italia og Spania linket mot den høye andelen av befolkningen her som er resistente mot effektiv behandling av sekundære bakterielle infeksjoner som kan oppstå i forbindelse med selve virusangrepet.

Den italienske viruseeksperten Iilaria Capua har advart mot denne sammenhengen, selv om det selvsagt er alt for tidlig å si noe om omfanget. Ingen kjenner ennå de reelle tallene i disse regnestykkene.

USIKKERHETEN rundt den høye dødligheten i Italia er knyttet til landets store forbruk av antibiotika både hos mennesker og husdyr. Rundt halvparten av forbruket av antibiotika der skjer i matproduksjonen. Italia har nesten tre ganger høyere bruk gjennom mat enn snittet i EU.

Allerede i 2 006 innførte EU et forbud mot å bruke antibiotika -og andre stoffer for å øke selve kjøttvekten. Når forbruket nå likevel er så stort i Italia, er det på grunn av massevaksinasjon av kylling, ender og svin. Denne behandlingsformen er ulovlig i Norge. Hos oss er antibiotikamedisineringen i landbruket individuell og heldigvis svært lav.

DERIMOT er det bekymringsfullt at Spania som nå har svært rask økning i coronadødsfall, også er høyt på lista over antibiotikabruk i matindustrien. Det siste året er det blitt kuttet på deler av denne bruken, men altså fra et urovekkende nivå.

Det kommer på toppen av et generelt høyt direkte forbruk av antibiotika. En studie viste at spanske barn får 3,5 gang større doser av antibiotika enn norske. Det igjen gir over tid en høyere andel av befolkningen som er resistente for de medisinene som muligens kan hjelpe de alvorligste syke.

Dette er en utfordring som har vært svært høyt oppe i amerikansk medisinsk diskusjon de siste åra. Idet USA nå får stadig flere alvorlige corona-tilfeller, blir også deres overdrevne bruk av antibiotika testet.

MANIPULERINGEN av mat blir gjort for å få mer effektiv produksjon, bedre holdbarhet og mer tiltrekkende produkter for oss forbrukere. I sum dreier det seg om penger.

Enkelte av medisinene og preparatene som brukes er sammenfallende med det som også gir bedre resultater i sport. Men der lovligheten for manipulering av landbruksprodukter varierer fra land til land, har idretten et felles regelverk i den såkalte WADA-Koden.

STJERNESKUDDET Jerrion Lawson var førstemann etter legenden Jesse Owens som vant både lengde, 100 meter og 200 meter i det amerikanske studentmesterskapet. Så fulgte topp resultater i VM og OL, før alt stoppet med funnet av trenbolon for snart to år siden.

Steroidet trenbolon er en gjenganger i svindelen i toppidrett. Det var en del av russernes heostratisk berømte "Hertuginne-drikk" som ga dem falske gull i London -og Sotsji-OL, men er også mye brukt i amerikansk kjøttindustri. Den restauranten i Arkansas der Lawson spiste biffen sin, har forklart at deres produkter i utgangspunktet er manipulerte.

Den forklaringen ble ikke godtatt under den rettslige behandlingen i internasjonal friidrett, men altså trodd av ankedomstolen CAS. Her var til og med den anerkjente dopingjegeren Richard McLaren juryformann.

DET rettslige grunnlaget for den nye dommen er ukjent. Midt i viruskrisa har CAS ennå ikke offentliggjort domspremissene. Ut fra Lawsons advokater er frifinnelsen knyttet til den lave forekomsten av trenbolon. A-prøven hans viste 0.65 nanogram og B-prøven 0.80. Snittet er 37 nanogram for de idrettsutøverne som tidligere er dømt for bruk av trenbolon.

Frifinnelsen i CAS har gjort at Travis Tygart; sjefen for Antidoping USA, ber WADA se på selve grensen for trenbolon for å redusere saker der det positive funnet skyldes manipulering av mat. Det skjedde nylig med clenbuterol; det forbudte stoffet som ble funnet hos Alberto Contador.

Der ble spanjolen ikke trodd av CAS. Dette fordi en grundig sporing av kalvemørbranden han spiste under Tour de France i 2010, endte hos en gård som ikke brukte clenbuterol. Contadors fortelling var falsk, og han ble utestengt. Ikke for kjøttmiddagen, men for bruk av ulovlig kosttilskudd.

DET å sette prøvefunn opp mot hverandre, er forøvrig en vanskelig øvelse. Da vi i Dagbladet sammenlignet funnene i sakene til Alberto Contador (clenbuterol) og Therese Johaug(clostebol) gikk det fullstendig galt. Det selv om reportasjen inneholdt det vi trodde var nødvendige forbehold.

Tittelen fortalte imidlertid at Johaug hadde en 260 ganger større dose ulovlige stoffer i kroppen enn Contador. En sammenligning vi aldri skulle ha foretatt. - Det er som å sammenligne heroin med alkohol, sa en av de medisinske ekspertene som korrekt refset oss etterpå:

- Det dere roter med her, er at dere legger til grunn at medikamenter og legemidler flest doseres i samme mengde. Det er svært feilaktig. En dopingdose clostebol er ofte flere tusen ganger større enn en dopingdose clenbuterol, uttalte rettssakskyndig Tormod Bønes; tidligere sjef på Kripos-laboratoriet, til Dagbladet.

DET var en pinlig feil, og den fikk konsekvenser:

- Å si at, oi, Johaug hadde 260 ganger høyere dopingdose enn Contador, og dermed underforstått si at hun må ha brukt det til å fuske, gir ingen mening i denne sammenhengen, utover det å forsterke publikums inntrykk av at Therese Johaug forsettlig har fusket, påpekte han.

På samme vis som påtalemyndigheten raskt slo fast at clostebol-dosene som ble funnet i Johaugs prøve, stemte helt med forklaringen om leppekremen.

DET gjorde den ikke for Alberto Contador. Ved å utelukke at det forbudte stoffet i kroppen hans kom fra matindustrien, mistet verdensstjernen muligheten til å gå fri.

Men i det virkelige livet gir nødvendigvis ikke den manipulerte maten den samme muligheten.

___

Hele Norges coronakart