DEN FATTIGES FORBANNELSE: I fjor sommer solgte Start Matthias Vilhjalmsson (midt i bildet)  til Rosenborg fordi de var nødt til det. Tilbake på Sør Arena scoret han to ganger på sin gamle klubb - i det 80. og 88. minutt. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
DEN FATTIGES FORBANNELSE: I fjor sommer solgte Start Matthias Vilhjalmsson (midt i bildet) til Rosenborg fordi de var nødt til det. Tilbake på Sør Arena scoret han to ganger på sin gamle klubb - i det 80. og 88. minutt. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Mathias Vilhjalmsson er beviset på hvor dyrt det er å være fattig i fotball

Det er mye ved Start som ikke er så dårlig som tabellposisjonen skulle tilsi. Bortsett fra økonomien da, den er elendig.

Start-Rosenborg 0-2 (0-0)

KRISTIANSAND(Dagbladet): Start ønsket ikke å selge Matthias Vilhjalmsson til Rosenborg i fjor sommer. De var nødt til det. Sånn er det å leve fra hånd til munn i Tippeligaen. Man har rett og slett ikke noe valg. Og med Vilhjalmsson fra start i et Rosenborg som gikk fra å være ubegripelig svake til middels pluss, gikk det som det måtte gå på Sør Arena.

Mathias Vilhjalmsson scoret begge målene og forlenget Starts kamprekke uten ligaseier til 25.

MEN DET ER ikke et tvers igjennom dårlig fotballag Rosenborg mørnet og til slutt slo på Sør Arena. Start er mer enn noe annet blitt en ond sirkel av sin egen elendighet. Der dårlig økonomi er høna og et uferdig mannskap er egget. Og i et slikt perspektiv, fordi flyten også mangler når de har muligheten til å spille på seg litt selvtillitt i en helt OK gjennomført kamp mot Rosenborg, er det nesten ikke mulig å se noen kortsiktig ende på Starts problemer.

Fordi faktorenes orden er likegyldig.

Og det ene påvirker det andre.

ROSENBORG VISTE PROFESJONALITET nok til å vinne det som i utgangspunktet skulle være en av sesongens enkleste bortekamper. Det forteller meg at Kåre Ingebrigtsen har alle spillernes ører når han ber dem skjerpe seg i pausen. Og at Rosenborg er et lett lag å snu. Men det forteller også at Rosenborg har lagt seg til en stygg uvane som handler om å kaste bort halve fotballkamper.

Og det er ikke akkurat veien til tittelforsvar.

JEG SKAL IKKE beskylde Rosenborg for å undervurdere motstandere eller ta lett på noe som helst. Kåre Ingebrigtsens problem er imidlertid at det ser slik ut. Og etter den skrekkelige førsteomgangen i Sogndal i forrige bortekamp, og etter en minst like svak førsteomgang her på Sør Arena, bør det være et tankekors.

Og et problem som må adresseres på Lerkendal.

ROSENBORG-FOTBALLENS STØRSTE fiende er først og fremst dårlig balltempo og manglende bevegelser foran ballfører. Uten disse to helt avgjørende faktorene i et offensivt spill basert på fart, rytme og samhandling mister laget gjennombruddskraften og brodden. Samtidig, fordi treghet avler treghet, går det ut over aggressiviteten i forsvarsspillet. Og når det heller ikke stemmer en mot en for kantspillerne er det ingenting som kan kompensere det eller.

Da blir Rosenborg bare som alle andre lag med alt for mye balltrilling bak.

Og langpasningen som til slutt tvinger seg fram slutten på enda en balbesittelse kastet ut av vinduet.

DE FLESTE LAG evner ikke å spille seg ut av en slik bakevje. Rosenborg gjør det. De har faktisk det som en ferdighet også. Evnen til å ta seg sjøl i nakken og gjøre det som skal til. Det gikk ikke helt i Sogndal, der ble det bare ett poeng etter 0-1 til pause, men det gikk mot Start.

Ikke fordi de ble veldig gode.

Men fordi de ble gode nok.

DET VAR IKKE en kamp der topplaget spilte ut bånnlaget på Sør Arena. Det var en kamp der topplaget sleit ut bånnlaget. Der stadig tyngre trøkk og press vant Rosenborg terreng høyt i banen. Og der innlegg og dødballer til slutt ble avgjørende. Pluss det faktum at Rosenborg dyttet innpå en småsjuk Christian Gytkjær, et grep som ga Matthias Vilhjalmsson en smule bedre arbeidsforhold midt foran Starts mål.

For litt bedre arbeidsforhold er egentlig alt hodesterke Vilhjalmsson trenger.

Så god er han i lufta.

ROSENBORG ELSKER SIN 4-4-3 fotball, men slo Start fordi Kåre Ingebrigtsen skjønte at to spisser var helt nødvendig. Det har skjedd før. Og det kommer til å skje igjen. Og kanskje oftere enn den årsmøtevedtatte 4-3-3 formasjonen skulle tyde på.

Fordi både Gytkjær og Vilhjalmsson er best når de kan spille sammen med en annen.