GODE VENNER: Mats Møller Dæhli (t.v.) og Morten Thorsby er for første gang på landslaget sammen. Foto: NTB Scanpix
GODE VENNER: Mats Møller Dæhli (t.v.) og Morten Thorsby er for første gang på landslaget sammen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby på A-landslaget

Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby er født til å konkurrere

Det sies ofte at ingenting kommer av seg selv i toppidretten. Det er feil.

NÅR EN IDRETTSUTØVER gjør det Mats Møller Dæhli gjorde da han forbedret sin personlige rekord med over ett minutt, slo storfavoritten Morten Thorsby i spurten på 3000-meteren og vant konkurransen over alle konkurranser på NTG-U skoleåret 2010/2011, så er det ikke tilfeldig.

Det er medfødt.

HISTORIEN FRA NADDERUD er en artig historie. Og en vakker anekdote fra et skolemiljø som skaper vinnere på idrettsbanen. Nå som Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby for første gang er sammen i en landslagstropp herrer A er også timingen perfekt. Men det er ikke derfor sportssjefen ved NTG-U Bærum forteller den, for guttas lærer er det budskapet som er viktig.

Det handler om hva som skal til for å ta det siste steget og gå fra god til best.

Det handler om hva du må ha inni deg for lykkes.

HOLDNINGER, TRENINGSIVER, KVALITET i treningsarbeidet, innsats, vilje – dette er ord du alltid hører i forbindelse med de beste. Du må jobbe for å bli god. Du må velge, prioritere og forsake. Og for de fleste av oss høres i hvert fall den siste setningen, den som handler om valgene, prioriteringene og forsakelsen, ut som den høyeste hekken, lett å rive på grunn av livets mange fristelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For gutta og jentene det er snakk om her er ikke det noe tema.

MATS MØLLER DÆHLI og Morten Thorsby, så lenge historien (eksempelet) først og fremst handler om de to, er ikke bare fotballspillere til beinet. De er konkurransemennesker til beinet. De har en indre drivkraft som er blind for nederlag. De vil bare komme ut på topp og vinne. Alltid. Og det er ikke en egenskap du får eller kan tilegne deg på veien, det er medfødt og ligger i DNA-et, det er sånn de er.

Det er derfor jeg sier drivkraften er gratis.

Enten har du den, eller så har du den ikke.

NÅR MORTEN THORSBY forteller hvordan det var å møte Mats Møller Dæhli for første gang, eller rettere, hvordan han følte seg etter at han for første gang i sitt unge liv hadde møtt en fotballspillere som var bedre enn han selv, er det lett å forstå hvorfor han er blitt den fotballspilleren han er per dato. Samtidig er det ingenting som tilsier at han ikke skal ta nye steg og bli enda bedre. For i Morten Thorsbys hode er det ganske enkelt, så lenge det er fotballspillere der ute som er bedre enn han selv har han alltid noe å strekke seg etter.

Det var det han gjorde da han møtte Mats Møller Dæhli.

Og det er det han har fortsatt med.

FOTBALL ER ET lagspill der de lærde strides om det er kollektivet eller de beste individenes briljans og ekstreme ferdigheter, både fysisk og psykisk, som vinner kampene. Jeg tar en Ole Brumm og sier begge deler. For selv om Nils Arne Eggen har rett i at du ikke blir god alene så blir du heller ikke god om du ikke øver alene.

Med mål om å bli et best mulig individ for kollektivet.

DRIVKRAFT HANDLER OGSÅ om evnen til aldri å gi seg før man behersker noe, å øve til man kan det. Stahet er det noen som kaller det. Igjen medfødt. De færreste unge fotballspillere kan se en verdensstjerne gjøre en finte på TV, bestemme seg for å lære det, bruke time etter time i skolegården – i tre uker – før man går hjem til mor og far og sier «nå kan dere være med ut og se, nå kan jeg det».

Det er sånt som skiller klinten fra hveten.

Det er den typen konkurranseinnstinkt som fikk Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby til å gjøre 3000 meteren på Nadderud til en prestisjemessig olympisk finale.

Her kan du lese gjestekommentaren til læreren til Møller Dæhli og Thorsby.