Maurice i himmelen

SEVILLA (Dagbladet): Maurice Greene fortsetter som verdens raskeste mann i to år til. Han vant 100-meteren på 9,80, og retter takken til høyeste hold. Treningskamerat Ato Boldon får også være med og dele.

Like etter målpassering:

- Dette løpet var til deg, baby, brøler Maurice Greene, og peker opp mot pressetribunen.

Der satt hans skadde bestekamerat Ato Boldon og regjerende v-mester på 200 meter og hadde lyst til å gråte.

- Det betyr veldig mye for meg at han gjorde akkurat det, sier Boldon til Dagbladet.

I september 1996 bestemte middelmådige Greene seg for å satse for alvor på sprint. Han flyttet fra Kansas til Los Angeles, og underla seg treningsregimet til supertrener John Smith. Der møtte han Ato Boldon, som allerede da var etablert i verdenstoppen.

Vennskapet kom av seg sjøl. Elleve måneder seinere satt Greene og Boldon sammen i en bil og ba før 100-meteren. Etter æresrunden i går gikk Greene ned på kne og takket samme høye makter for gullet.

- Jeg takker Gud, Ato Boldon og hele laget mitt for gullet, innledet Greene på pressekonferansen.

Snublefot

I 1997 snappet Maurice Grene gullet foran nesa på OL-mester Donovan Bailey. Men bare fordi Bailey bommet fatalt i starten. Resten av løpet var kanadieren raskest.

I går gikk Greene i samme fella. Han var altfor aggressiv og tent ut av startblokka, fikk ikke foten tidsnok i bakken til det første steget, kom i ubalanse og fikk flere snublesteg.

Men han bikket aldri sideveis. Kraften fortsatte rett fram. Derfor klarte han å justere seg inn igjen. Som Leif Olav Alnes pleier å si: «Starten kan ødelegge en 100-meter. Men det er avslutningen som vinner løpet.»

- Jeg følte jeg hadde kontroll. Fikk aldri panikk, sier Greene.

Det er dette som kjennetegner verdens beste sprintere. De beholder fokus på mållinja - hele veien. Derfor - og bare derfor - kom Greene først i mål i går. Sølvvinner Bruny Surin fra Canada klarte nemlig ikke det. Han fikk overtenning da han skjønte at Greene var ute å kjøre.

Nesten historisk

- Jeg trodde jeg kom til å vinne, og ble anspent. Det kostet meg seieren, sier han.

Men Greenes feil i starten kostet ham en plass i historiebøkene - foreløpig. Han klokket inn en hundredel bak sin egen verdensrekord fra 16. juni. Siden 100-meterrekorden for gutta første gang ble registrert i 1912, har aldri en og samme mann forbedret sin egen rekord i samme år.

- Jeg kunne løpt raskere i dag, bekrefter Greene.

- Han kunne løpt på 9,77, sier Ato Boldon, som likevel mener gulløpet i går var bedre enn rekordløpet fra Athen.

Dobbelt gull

- Ingen har løpt raskere noen gang enn det Maurice gjorde midt i løpet, sier han.

Nå venter 200-meteren. Greene har til gode å løpe begge distanser i mesterskap. Men i går forsvant Frankie Fredericks ut av VM med lårstrekk før semifinalen. Det er duket for Greene igjen. Med Boldon på skadelista er han utilnærmelig. Og han demonstrerer det gjerne.

På oppvarmingsbanen før semifinalen løp han demonstrativt mot løperetningen. De andre måtte pent vike. Sprint er psykologi. Det vet Greene - selv om det ikke virker som han trenger knepene i Sevilla.

- Jeg har verdens beste selvtillit, sier Maurice Greene.