FULL KONTROLL: Foreløpig får landslagstrener Peter Mueller tilsynelatende gjøre som han vil i norsk skøytesport. Det er en sårbar strategi for en idrett som trenger en grundig snuoperasjon.Foto:  Geir Olsen / SCANPIX
FULL KONTROLL: Foreløpig får landslagstrener Peter Mueller tilsynelatende gjøre som han vil i norsk skøytesport. Det er en sårbar strategi for en idrett som trenger en grundig snuoperasjon.Foto: Geir Olsen / SCANPIXVis mer

Med bodyguard fra Amerika

Når landslagstrener Peter Mueller vil stille på Skøytetinget for å forsvare sjefen sin, er det på tide at norsk skøytesport passer på seg selv.

FOR et par dager siden fortalte landslagstrener Peter Mueller til VG at han selv ville dra til helgas skøyteting på Geilo for å støtte sportssjef Øystein Haugen i tilfelle forbundets faglige leder skulle få kritikk der.

En slik tur rimer nok mer med den lett rastløse amerikanerens cowboy-tilnærming til ledelse enn et traust norsk idrettsdemokrati, men denne gangen er det ingen grunn til å ta skøytetreneren på manglende formalisme.

Tinget trenger bare å ta debatten om favorittsporten deres vil vokse seg sterk igjen ved fortsatt å la treneren ri fritt med sin lille elitegruppe av edsvorne kvinner og menn.

SKJØNT det med favorittsport kan kanskje diskuteres. Skøyteforbundet er delt i to hovedgrener; kunstløp og hurtigløp med høyst forskjell grep om den tradisjonelle norske idrettshverdagen. Etter Axel Paulsen og Sonia Henie er det bare hurtigløp som har vært folkesporten vår.

For tida er forbundet samvittighetsfullt styrt av kunstløpfraksjonen, men det er ikke rivalisering mellom disse etter hvert helt ulike grenene som gjør at Mueller venter angrep mot sin overordnete i forbundet:

Kampen gjelder hvem som skal prege den sportlige utviklingen av norsk hurtigløp på skøyter.

Bør det være et folkevalgt, kompetent styre eller skal makten fortsatt utøves av en dominerende landslagstrener?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ALLE andre norske særforbund er svaret på et slikt spørsmål ganske selvfølgelig. Framgang over tid er avhengig av en valgt ledelse som har faglig kunnskap og menneskelig klokskap til selv å bestemme hvordan de vil ha sporten sin.

Akkurat der er ikke norsk hurtigløp for øyeblikket, og tingdelegatene bør spørre seg hvorfor før de nok en gang føler seg presset av toppløperne til å holde fingrene unna Peter Muellers repeterende hersing med den lille skøytefamilien.

Det er lettvint å fortsette en sportslig ledelse som blir heiet fram av de få profilene skøytesporten har, men ellers påkaller såvisst ikke norske skøyteresultater noen la-det-skure-politikk.

DET som en gang var norsk idretts mest prestisjetunge vintergren, er de siste tiårene blitt redusert til en nisjeaktivitet som bare lever i sportsoffentligheten rundt de store mesterskapene. I løpet av denne tida har den nye skøyteformen short track blitt OL-gren uten norsk deltakelse, sprinterne våre er parkert, kvinnedeltakelsen har ikke fulgt opp jentenes generelle framgang i norsk idrett og guttas dominanse i allround forlengst blitt en eksklusiv historie for Skøytemuseumet på Frogner.

Likevel er det ingen grunn til å be skøytefolket om mer selvpisking eller kvitte seg med Peter Mueller fortest mulig. Poenget nå er å hjelpe landslagstreneren til å kommunisere nogenlunde normalt med omgivelsene, ta tak i den gode lokale rekrutteringen som tross alt finnes og samle klubbmiljøene til en sportslig dugnad for å gjøre det best mulig ut fra den nye konkurransesituasjonen.

DET er her benkeforslagene på tinget kommer inn. Når Tromsø-veteranen Leif-Harry Hansen blir lansert som kampkandidat mot den sittende skøytepresidenten Vibecke Sørensen, er det for å få mer kompetanse om hurtigløp inn

i styret.

Uansett hva man mener om presidentvalget og resten av styrekabalen, er dette det eneste utgangspunktet for å få sporten på offensiven igjen.

Norsk skøytesport er ikke noe nasjonalt ikon lenger. Likevel bør ikke sportens høyeste organ erobres ved hjelp av en innleid amerikansk bodyguard.