Med fransk dressing i sessen

MANCHESTER, Old Trafford (Dagbladet): Drømmenes teater kledd for grand galla. Sir Alex Ferguson hyllet for fantastiske United-år. Innleid i gjestehovedrolle, som comeback-Gud og nummer 7, Eric Cantona.

Han ruslet inn etter 30 min. 54 480 på tribunen reiste seg i hysteria. Cantona småfintet med noe mer fransk dressing i sessen enn sist. Så kom overraskelsen.

FØRST: for liksom å ha sagt det, tenk over at Manchester United spilte mot det de kalte Resten Av Verden. Mot verdensrøkla, altså. En morokamp i showmotion på Old Traffords grønne glimrende ble det. Og nostalgi, tårer, pompøse salutter, taler og franske flagg med Kong-Eric på. Da capo fra gamle dager, mimring, folket ville ha gamle dager. Omatt og omatt. Det fikk de.

MORO: - Manageren er en vidunderlig mann, han har hjulpet oss til å vinne ting. Sånn kan det også sies når sir Alex Ferguson skal hylles opp til det skotske høylandet og ned i bunnen av ei flaske skotsk. Mannen bak disse ordene er Eric Cantona, han som sa det om måkene og rekene hvis du husker.

Og, nummer 7, nettopp Han. Som alle var kommet for å se. Først i 15 minutter uten oppbretta krage. Og uten arrogant magi. Den har han lagt på seg rundt livet, haka og baken pluss at han sparer den til filmen.

SÅ OVERRASKELSEN: Midtveis i 2. showomgang ble hele verdenslaget byttet ut. Til stor overraskelse for spillere og ledere og 54480. Inn kom et sammensatt all star United-lag med tre ganger nummer 7 fra Fergusons ti år i klubben, Bryan Robson, Eric Cantona og David Beckham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cantona var litt piggere, kanskje etter å ha smakt på de franske ostene i garderoben. Det siste kvarteret ble akkurat sånn som en hyllestkamp skal være, latter, finter og humor... oohaa Cantona. Solskjær fikk sin sang etter 30 sekunder, Cantona hele tida. Hele tida. Fortjent, Eric Den Gode.

MEN CANTONOK: Old Traffords stamgjester fra hele Storbritannia brukte imidlertid sparepenga til barna for å få nok et glimt. Kanskje for siste gang med knotter. Eric var Konge. Han abdiserte i 1997. Kommer han tilbake en gang til er det kanskje en gang for mye. For, som alle helter fra det fordømte fotballriket har også han sin holdbarhetstid med knotter.

Cantona har defintivt lagt støvlene på øverste hylla. Til fordel for poesi og film. Hans siste kinofinte heter «Barna fra Morais». Det ryktes at britiske filmskapere drømmer om å mikse Cantona sammen med en annen eks-fotball-spiller-som-nå-satser-på film, gærningen Vinnie Jones.

DE TO GALE KEEPERE: Ikke alle profesjonelle fotballspillere har forstått underholdningsbransjen. To unntak er Peter Schmeichel (han fikk stående ovasjoner og ingen tenkte på Massimo Taibi) og herlige offensive Pascal Olmeta. Begge var løpende spisser, fra 16 til 16.

NORSKINGENE: Henning Berg spilte i midten sammen med Staam, ble byttet ut. Hadde vi hatt lov til å sitere Berg så skulle vi gjort det, vi snakket med Henning som fortsatt boikotter Dagbladet etter fransken i fjor sommer. Ole Gunnar Solskjær hadde et latvisk kanonskudd og ja da. Hyggelig det. Han fikk jo også et glimt av gamlehelten.

RESULTATET? I en kamp som dette teller ikke resultatet, men det ble vel 4-2 til verdensrøkla etter mål av Mark Hughes (2), Gianluca Vialli og en til. Ikke så farlig.

THE END kommer alltid. Pumpa til Eric tikket inn på Richters skala, folk lo og sang og dommeren blåste av. En pompøs fanfare lød og ut med Champions League-pokalen kom sir Alex. Han takket kona, spillerne, verden, Europa og Johnny Walker. Kanskje ikke det siste, men det var på tide å reise hjem.

<B>STOLT:</B> Sir Alx fikk stående applaus på Old Trafford i går.