LOVLIGE DRÅPER:  Tour de France-vinner Chris Froome med champagneglasset under gårsdagens siste etappe. Briten vant fordi han var best. Akkurat det har ikke vært noen selvfølgelighet i sporten. FOTO: REUTERS/Sebastien Nogier.
LOVLIGE DRÅPER: Tour de France-vinner Chris Froome med champagneglasset under gårsdagens siste etappe. Briten vant fordi han var best. Akkurat det har ikke vært noen selvfølgelighet i sporten. FOTO: REUTERS/Sebastien Nogier.Vis mer

Med Froome er dette til å tro

For sykkelsporten er det viktigere enn noen gang med riktige vinnere.

AT to norske sykkelhåp ikke fikk full uttelling i Tour de France, er til å bære både for dem og oss. Selv med Alexander Kristoff sin bemerkelsesverdige utvikling de siste sesongene og Edvald Boasson Hagens flotte come back i verdenseliten, er vår lille del av denne sporten fortsatt skjør.

Det er også sykkelsporten i seg selv. Det er derfor det klart viktigste i årets Tour de France var å få en troverdig vinner fra et lag det går an å stole på.

Akkurat som det skjedde med Chris Froome og engelske Team Sky.

VEL kommer fortsatt ingen sykkeltriumfer med garantiseddel. Til det er oppgjøret med eget juks for ungt og for uoversiktlig. Men det går an å vurdere historie, kultur og rulleblad for deretter å velge hvem du vil heie på.

Eller mer presist:

•• Du er nødt til å finne noen egne troverdige favoritter.

Ellers vil ikke sykkel som topp konkurransesport bety noe som helst.

AKKURAT det var utvilsomt årsaken til at Sky-sjef Dave Brailsford underveis i Touren valgte å legge fram noe av det fysiologiske datamaterialet bak en av klatreetappene på Froome sin tre uker lange triumfferd. Disse tallene over britens kraftutvikling beviste i seg selv ikke noen uskyld, men de satte prestasjonen hans i en sykkelhistorisk sammenheng. Det rykket opp mot Col de Soudet på den tiende etappen som for TV-seerne fortonet seg ganske så umenneskelig, var i virkeligheten ikke like fantastisk:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Mens Froome klatret de 1231 høydemetere opp den 15,3 kilometer lange stigningen med en snittfart på 1601 VAM (sportens måleenhet på klatrefart), var dopere som Lance Armstrong og Marco Pantani i sine råeste jukseritt oppe i et jevnt tempo på over 1800 VAM.

På samme vis har Froome selv de siste årene ifølge Sky-ledelsens materiale hele 16 ganger på trening eller under konkurranse utviklet mer kraft enn det han imponerte med på denne tilsynelatende eksepsjonelle klatringen. Dette var altså et flott, avgjørende rykk, men heller ikke noe annet enn det.

DET som derimot er annerledes er toppleder Dave Brailsford og Sky-lagets egen vei til posisjonen som verdensledende i sporten. Selv for et lag stappfullt av økonomisk kraft, har den kostet. Den rystende avsløringen av Lance Armstrong høsten 2012 tvang Brailsford til å gjøre noe mer enn å love at han ville utvikle rene ryttere. Han måtte ta konsekvensen av et slikt løfte i en sport som ikke akkurat har vært vant til å blande sammen ord og handling.

MÅTTE FORKLARE:  Chris Froome på pressekonferansen etter at Sky-sjef Dave Brailsford hadde lagt fram det fysiologiske materialet bak britens gode klatring. FOTO:AP/Peter Dejong.
MÅTTE FORKLARE: Chris Froome på pressekonferansen etter at Sky-sjef Dave Brailsford hadde lagt fram det fysiologiske materialet bak britens gode klatring. FOTO:AP/Peter Dejong. Vis mer

Lagets tidligere bruk av den belgiske doktoren Geert Leinders bandt Sky til Armstrongs svindel. Uansett hvor uskyldig Leinders måtte være i de to sesongene (2010/11) da han fungerte som medisinsk rådgiver for britene, hadde det vært en tabbe å leie ham inn. Den erkjennelsen ble utgangspunktet for Sky sitt nye linje mot doping som ekskluderte alle med tidligere befatning med jukset; en innstramning som i løpet av noen måneder dro med seg tre av lagets toppledere.

Men som også ga Sky en helt ny troverdighet.

DAVE BRAILSFORD selv forteller hvordan han systematisk brukte boka "Syv tegn på etisk kollaps" skrevet av den amerikanske jusprofessoren Marianne Jennings for å teste sitt eget valg av null-toleranse mot doping. Der Jennings hadde analysert store internasjonale selskap som bukket under dels fordi de hadde krysset en etisk linje, rettet Brailsford blikket mot sitt eget tilsynelatende så suksessrike sykkellag.

Da så utfordringene slik ut høsten 2012 midt i en historisk boom for britisk sykkelsport:

1. Jaget etter resultater: Ville laget hans virkelig vinne uansett midler?
2. Frykt og stillhet: Var det en fryktkultur blant rytterne og lederne på Sky som gjorde at de ikke våget å si fra?
3. En sjef som lot som om han var større enn Livet: Hadde suksessen vokst ham over hodet?
4. Svakt styre: Var Bailsford blitt for mektig i forhold til Sky-styret?
5. Interne konflikter: Formet lagets andre sterke aktører som Mark Cavendish, Bradley Wiggens eller sjefstrener Shane Sutton egne miljøer som truet den felles Sky-kulturen?
6. Dristige nyvinninger: Mer enn noen annen hadde Brailsford selv predikert nødvendigheten av å jobbe helt opp mot grensen av det tillatte. Hadde dette presset etter innovasjon i treningen og forberedelsene gjort at de allerede hadde krysset den etiske grensen?
7. Godhet kan også brukes til å skjule ondt. Som Armstrong holdt kreftjobbingen sin som skjold foran den systematiske dopingen, kunne Sky også bli fristet til å misbruke det gode ryktet laget hadde fått siden starten i januar 2010.

Noen år etterpå er det mulig å tro at både Brailsford og Sky kom ganske bra fra den selvkritikken.

FOR stort mer enn sånn passe er det fortsatt ikke i denne sporten. Ikke langt bak Froome i årets Tour de France fulgte flere gamle dopere, og i kulissene er det tett mellom dem. Slik er internasjonal sykling midt i en kamp med seg selv.

Det gjør det nødvendig å heie på de rette. Den gruppen omfatter heldigvis både våre to toppsyklister, den norske forbundsledelsen og nesten hele det nasjonale miljøet, men vi nordmenn er jo akkurat kommet inn i den internasjonale sykkelfamilien.

Da hjelper det mer at den beste virkelig er best.

 

TROVERDIG VINNER:  Chris Froome; her med kona Michelle, er med sin bakgrunn fraSky-lagets troverdige kamp mot doping, en viktig Tour-vinner for sykkelsporten. FOTO: AP/Christope Ena.
TROVERDIG VINNER: Chris Froome; her med kona Michelle, er med sin bakgrunn fraSky-lagets troverdige kamp mot doping, en viktig Tour-vinner for sykkelsporten. FOTO: AP/Christope Ena. Vis mer