med gutta Feiret

ULLEVAAL/LØRENSKOG/BOGSTADVEIEN (Dagbladet): John Carew kom, scoret og vant tilbake nasjonens fotballstolthet. I går kveld feiret han bursdag hjemme hos mor, før han avsluttet festdagen med en tur på byen med gode venner. - Nå skal jeg danse «Semba», ler Carew.

- Klart jeg har det deilig inni meg nå. Nå skal jeg suge på karamellen fram til i morra tidlig. Men mandag er det blanke ark. Da er det tilbake til hverdagen. Jeg kan ikke hvile på dette, sier Carew til Dagbladet.

Det er fire timer siden han reddet uavgjort med sin fantastiske heading. Carew står utenfor barndomshjemmet på Lørenskog, og har allerede beina nede på jorda.

- Dette var den beste følelsen jeg har hatt på en fotballbane på lenge.

Kakefest

Kvelden i går gikk i ett for Carew. Først var det bankett med landslaget og NFF på spillerhotellet.

Der ble Carew overrasket av Kaja Thoner Gill som ville gi ham en overraskelse. Hun feiret sin konfirmasjon, men syntes Carew fortjente å få hennes kransekake. Litt nølende tok han i mot gaven, men var raus med å klemme Kaja til takk.

- Jeg spiste kake på onsdag og nå skal jeg hjem til mamma å få kake. Også dette. Jeg som lever så sunt... Når jeg kommer til Valencia får jeg vel kjeft for å ha lagt på meg minst to kilo. Det er bare trøbbel med disse landslagssamlingene, gliser han.

Etter en ny runde med kaker hjemme hos mamma og pappa på Lørenskog, fikk han haik med Dagbladet til byen. I bilen ringer mobiltelefonen konstant.

- Hei, sjef....kult.....he, he.....vi sees der bror, sier John.

- Hver gang jeg er på samling møter jeg bestevennene mine. Det er John Ertzgaard, Fernando Ramirez og Quincy Douglas. Norges raskeste vennegjeng, he, he.

Carew ler mye. Og ofte.

- Flaks

Når Carew møter Quincy Douglas på byen, vanker det godord og skryt. Plutselig dukker Torgeir Bryn opp. Basketmannen på 2,10 får Carew til å se ut som en smågutt.

- Vanvittig herlig scoring, skryter Bryn.

Carew beskriver.

- Jeg så målet på TV. Det var bra, altså. Det var faktisk beregning, men likevel flaks. Jeg prøvde å score, men et sånt dristig forsøk går kanskje bare inn en av ti ganger.

Han innrømmer at det trolig var offisde. Og frispark i forkant.

Effektiviteten til Carew er det ingenting å si på med flagget på brystet.

- Statistikken min på landslaget er ganske bra. Jeg har vel scora 7 mål på de siste 12 kampene, så jeg er effektiv. I kvalikkampene har jeg laga seks mål på sju kamper, så ingen kan komme å si at jeg ikke scorer viktige mål, sier han ubeskjedent.

Mest av alt gleder Carew seg over at hele laget spilte godt. Og at Norge varierte spillestilen.

- I dag var Eirik Bakke kanongod på midtbanen, og vi klarte å variere spillestilen vår. Vi spilte «stygt» da det skulle være stygt, og «fint» da det skulle være fint. Var ikke det bra sagt, a', ler John.

Bestemor

På landslaget er det Bakke, John Arne Riise, og Steffen Iversen som står Carew nærmest.

- Vi møtes vel utover natta. Vi er en fin gjeng, sier han.

- Hva er det som har skjedd med laget? Hvorfor er stemningen så god nå?

- Humøret har alltid vært bra. Målt i miljø, så må det norske laget være europamestere, he, he.

- Så var det endelig stemning på Ullevaal igjen?

- Ja, det er så koselig å spille i Norge.

- Koselig?

- Ja, i Spania er det inferno på tribunen. Alle er gale. I Norge er det liksom «hjemme hos bestemor»-stemning, hvis du skjønner hva jeg mener, he, he, he. Det er rett og slett koselig å spille på Ullevaal.

En ting er sikkert. Carews bestemor var ikke med på byen i natt. Gutta feiret best alene.

FIKK KONFIRMASJONSKAKE: Kaja Thoner Gill overrasket Carew med kransekake utenfor spillerhotellet. Carew takket, men var mest bekymret for kaloriene.
SCORINGEN: John Carew stusser ballen i mål to minutter på overtid. Thomas Sørensen ser langt etter ballen.
<B>BLANT VENNER:</B> John Carew feiret målet sammen med idrettsvennene Torgeir Bryn og Quincy Douglas på in-stedene i Bogstadveien i natt. - Vanvittig herlig scoring, skryter Bryn og Douglas av sin gode venn Carew.