Med hele folket i ryggen

INN ON THE CREEK (Dagbladet): 23. februar 1982 vant Oddvar Brå sin eneste VM-tittel i Holmenkollen. Da gråt Norge. Og når Erling Jevne går for siste mesterskapsgang i kveld bør du ha lommetørklet klart.

Fordi ingen fortjener gull mer enn denne bonden fra Øyer.

- Du må hilse Erling og ønske lykke til, sa Bjørn Rune Gjelsten da han hørte jeg skulle ut til den norske leiren og treffe «sistemann ut av skauen». - Ja, gjør det _ er det noen som fortjener et gull så er det han, sa Kjell Inge Røkke. Og den stemningen finnes på Dagbladet.no's nettsider også, og på telefoner som kommer fra Norge.

- Ser du Erling, så hils.

- Fortell at i kveld har han hele Norge i ryggen.

- Jeg blir ydmyk og rørt, sier Erling Jevne og ser i bordplata. - Det er godt å vite at det er mange som bryr seg. Og jeg tror det blir stille i Gudbrandsdalen i kveld _ folk følger med, vet du. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for ikke å skuffe dem.

Merkelig

Før OL var Erling Jevne på et langt treningsopphold i Davos. På hotellet han bodde var også det sveitsiske skilandslaget. Og det forundret ham at det var så stille der _ at sveitserne fikk være i fred for journalister og fotografer. Den eneste mobiltelefonen som ga lyd fra seg var Jevnes.

- Det var litt merkelig, sier Erling. - Det var ingen som brydde seg om dem _ ingen fra media. Og mens telefonen min kimte til stadighet sa sveitserne at de bare var glade for å få lov til å lade opp i fred og ro.

- Det tror jeg ikke de mente.

Fordi;

- Det hadde vært ganske stusselig å drive på med dette hvis ingen brydde seg. Tenk hvordan vi skiløpere hadde hatt det hvis det ikke var interesse for idretten vår. Og derfor er jeg veldig glad for alle de lykkønskningene jeg hele tida får. Du kan hilse hjem og si at jeg skal gjøre mitt beste.

Det er ikke nødvendig det, Erling. Er det noe Mor og Far Norge vet så er det akkurat det. At du tar sjansen, kliner til og gjør ditt beste. For det er jo derfor vi bryr oss _ det er derfor vi sitter på akkurat det samme stedet som da Oddvar Brå endelig vant en internasjonal tittel for 20 år siden:

Ytterst på stolen.

- Jeg hører sammenlikninga, sier Erling. - Og det er vel sånn vi nordmenn er, vi som er glade i skisport. Men jeg må si at jeg får litt prestasjonsangst av det også. Jeg kjenner på meg at det snart er et viktig løp.

Puff i ryggen

Prestasjonsangst? Erling Jevne? Før sitt siste store løp? Betyr det at han er litt.......... redd?

- Det må være der, sier Erling. - Jeg bruker det som et puff i ryggen. Og den følelsen har alltid vært der også. Lysløyperenn som sjuåring eller olympisk fem-mil her i Salt Lake _ sitringa jeg føler er den samme.

Da hockey-Sverige ble OL-slått ut av Hviterussland på onsdag var Erling Jevne på plass i E-Center nede i Salt Lake CIty. Vi hadde egentlig en avtale om lunsj, men da Erling fant ut at det var hockeykamp ringte han og lurte på om vi ikke kunne gjøre det isteden. Ikke fordi han er spesielt interessert, men fordi han trengte å komme seg vekk.

Fra leiren.

Fra alle de kjente ansiktene.

Og fra snøen.

- Viktig, sier han. - Og godt for hodet. De som ikke evner å ta en fridag må ha store problemer med å klare å finne på ting. Men jeg er klar igjen nå, jeg kjenner at formen er der. Etter den litt skuffende innsatsen å 15 kilometeren har jeg følt meg piggere og piggere for hver dag som er gått.

Ikke bitter

Erling Jevnes beste skiløp til nå ga ham sølv på fem-mila under VM i Trondheim for fem år siden. Slått av Mika Myllälä. Hans nest beste holdt til sølv på tremila i Nagano. Slått av Myllälä. Igjen. Og da finnen ble tatt for å prøve å skjule en bloddopende historie i Lahti sist vinter var Erling Jevne en av de første jeg tenkte på.

Hva føler han nå?

Han må da være noe inn i granskauen bitter?

Men nei. Ikke da og ikke nå. For Erling Jevne forholder seg til faktum. Som den hedersmannen han er.

- Jeg har to sølv og de er jeg veldig godt fornøyd med, sier han. - Og jeg har fått mange spørsmål om akkurat det der med Myllälä. Men han testet rent både før og etter løpene i Trondheim og Nagano _ jeg har ingen bitterhet og ingen ting å skylde på. For Mika var best de dagene.

- Så enkelt er det bare.

At Erling Jevne skal gi seg etter kveldens femmil, Falun, Kollen, Birkebeiner'n og kanskje Vasaloppet er ikke like enkelt. Men han skal det. Helt sikkert. For heretter skal han være mest mulig hjemme hos familien og dyra på gården. Og være bonde på heltid.

Og kanskje ser du snart Jevne-skinka i butikken _ eller GULL-skinka te'n Jevne om alt går som det skal i kveld. Erling har nemlig planer om å starte egen produksjon hjemme på gården. Og hadde det bare vært enda mer ørret i fiskevannene hans rundt setra oppe på fjellet _ eller flere vann, eller begge deler _ så ville du kanskje fått smake Erlings GULLfisk også.

Den som er raket.

Ikke nok fisk

- Rakfisken min er for eksklusiv til å selges, smiler han. - Hadde jeg satset på det ville den blitt vanvittig dyr. For det er råstoffet som er minusfaktoren _ det er der begrensningen ligger. Det er rett og slett ikke nok fisk til at jeg kan gjøre butikk av det.

Men;

- Det hadde vært noe, Erlings GULLfisk som du sier. Men vi skal nå gå først da. Og jeg kan ikke tillate meg å drømme nå. For du får ikke medaljer for lang og tro tjeneste i denne bransjen. Du må vinne dem.

- Er det rart å tenke på at det snart er slutt?

- Jeg tenker ikke sånn, jeg kan ikke det. Hvis de tankene hadde vært der ville jeg vært sjanseløs.

- Fordi?

- Da ville jeg ikke vært på hugget.

- Men du er det, på hugget mener jeg, slik at det kan skrives hjem at folk bør forberede seg på en lørdagskveld med snørr, tårer og glede?

- Jeg skal gjøre så godt jeg kan, svarer Erling kort.

Og kort er godt i denne sammenhengen.

Når Erling Jevne gjør setningene kortere og kortere er det snart storløp.

HOCKEY-ERLING:</B> Erling Jevne og Odd-Bjørn Hjelmeset tok seg fri og så ishockey.