Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Med hjertet på rett sted

OLA BY RISE

var den første Roar Strand så etter da monitoren på Lerkendal fadet ut Vålerengas forsøk på å stoppe Rosenborg. Det var Ola som måtte klemmes. Noe annet var det ikke å gjøre når du har hjertet på rett sted.

For Roar var blant de gamle RBK-guttene som har ventet på trenerskiftet lenge i høst, og som var lett å be da direktørene inne i Brakka fant ut at nå tenkte noen av spillerne likt som dem.

Siden alle Ola-tvilerne fant hverandre, har det vært mye vond samvittighet rundt Lerkendal. Egentlig likte de dårlig å gå bak ryggen til en gammel kompis for å få ham vekk fra trenerbenken.

I går fikk denne pinen en mer ærerik slutt enn både spillere og direktører hadde fortjent.

SÅNN BLE

feiringen av RBKs 13. seriegull like klissen som en hjertegod film med standard lykkelig slutt. Midt i gledestårene er det ok å bli minnet om at fotball på sitt beste er akkurat slik: Det gullet som var for lite til å gi By Rise ny trenerkontrakt, ble et av de største Rosenborg noen gang har vunnet.

Denne gangen betydde det lite hvordan RBK vant ute på banen. Bare hva seieren gjorde med menneskene nærmest klubben.

PLUTSELIG VAR

den treneren som visst ikke klarte å vekke rovdyret i gutta, akkurat rett mann til å presse ut innsatsen som bikket gullpokalen over til Trondheim.

Kom ikke og fortell at Ola By Rise er blitt en så dyrisk bra trener siden han fikk sparken for halvannen uke siden. Den teorien prøvde et par av gamlespillerne seg på da samvittigheten forleden gnagde som verst, og omgivelsene bet på.

I fotball biter omgivelsene på det meste, bare laget deres vinner, men som regel er det lettere å lure andre enn seg selv.

Høstens svik lot seg bare lege ved å kjempe inn trenergullet til Ola.

PÅ SAMME

vis fortsetter ikke suksessen. Mens Ola By Rise kan trekke seg tilbake til trampeklapp både for medaljer og menneskelig storhet, må etterfølgeren både begeistre og vinne. Det blir røft mens Roar Strand, Erik Hoftun, Ørjan Berg og Harald Martin Brattbakk snart skifter fra oldboys til veteran.

En sjelden generasjon fotballspillere blir historie. Da går det an å spørre hvor nær knyttet RBK-stilens uovervinnelighet er til nettopp disse spillerne?

SVARET KOMMER

først neste sesong. Da møter RBK et Vålerenga som løfter seg videre på publikumsboomen.

I går noterte klubben årets andre tilskuerrekord med 23 591 på Ullevaal, og kunne sannsynligvis solgt det dobbelte. Det er tall som teller langt utover de ekstra kronene i billettinntekter.

VIF er i ferd med å vokse seg over menigheten i Klanen. Det betyr andre folk på hjemmekampene, nye fotballvaner i en by der innbyggerne lenge har virket mette på annen underholdning og et helt annet tak på sponsormarkedet.

I DAG

har VIF allerede hentet inn flere sponsorkroner til 2005-sesongen enn klubben disponerte i år. Kombinert med et sjeldent driftsoverskudd gir det sjansen til å bytte ut det tradisjonelle kredittkortet utstedt av skipsreder John Fredriksen, med egne, innspilte kontanter.

Du trenger ikke å være en engstelig sjømann på et usikkert tankmarked for å skjønne at sånt i lengden lønner seg.

RBK ER

en publikumsvinner selv. Laget trakk flest folk i Tippeligaen og kan nå målet på 20 000 i snitt allerede neste sesong.

Dette er den underliggende kraften i norsk klubbfotball. Med Brann i sportslig framgang og Stavanger-innbyggernes omfavnelse av det nye Viking Stadion, ligger det an til et storbyoppgjør om seriegullet til neste sesong.

FOR SPORTEN

kan det knapt bli bedre. Dess flere folk, dess større blir mulighetene for å få flere lag opp på RBKs nivå.

Men uansett hvor bra det blir, hjelper det lite uten å ha hjertet på rett sted.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media