GOD KULTUR: Cubansk amatørboksing har sportslig sett vært noe av det aller beste i denne sporten. Her legendariske Teofilo Stevenson på vei mot enda en seier i kamp med den sterke tsjekkeren Petr Sommer. FOTO: TT/Jan Colisöö
GOD KULTUR: Cubansk amatørboksing har sportslig sett vært noe av det aller beste i denne sporten. Her legendariske Teofilo Stevenson på vei mot enda en seier i kamp med den sterke tsjekkeren Petr Sommer. FOTO: TT/Jan ColisööVis mer

Nytt forbud mot proffboksing?

Med hvilken rett kan en norsk kulturminister gjøre narr av Cuba i boksing?

Linda Hofstad Helleland gjør klokt i å droppe alt tullet om geografi, og heller snakke sak. For departementet hennes har gjort vårt eget etiske dilemma enda vanskeligere. 

KULTURMINISTER Linda Hofstad Helleland nekter å gi professor i nevrologi Knut Wester noe svar på hvilke faglige grunner departementet hennes har for å innføre nye forskrifter for knockoutbestemmelsene i norsk idrett. Den tausheten er i det minste en fornuftig selverkjennelse.

Professor Wester var inntil for et par uker siden varamedlem i den såkalte «godkjenningsnemda» i Kulturdepartementet. Det utvalget var ment å gi en medisinsk kompetent beskyttelse for voldsgraden i norsk kampsport, men den blåblå regjeringen mente det var viktigere å få i stand en proffkamp på norsk jord enn å høre mer på eksperter som vil ta vare på utøvernes helse.

Da regjeringen nylig endret forskriftene for knockoutbestemmelsene og slik overhørte de tydelige faglige advarslene mot proffboksing, trakk hele denne nemda seg. Men dermed glipper også en av de viktigste premissene for å støtte innføringen av proffboksing i Norge:

  • Denne sporten skulle jo bare arrangeres hos oss i kontrollerte former.

Når kontrollen nå forvitrer, bør spørsmålet om forbud vurderes på nytt.

PARTISTEMNING: Høyres kulturelite og deres ulike advokater på lørdagens boksegalla. Etter seieren til Cecilia Brækkhus er proffboksing i Norge med rette blitt en vanskeligere sak for partiet. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
PARTISTEMNING: Høyres kulturelite og deres ulike advokater på lørdagens boksegalla. Etter seieren til Cecilia Brækkhus er proffboksing i Norge med rette blitt en vanskeligere sak for partiet. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

I STEDET for en etisk eller medisinsk vurdering, har kulturminster Helleland lagt seg til en billig geopolitisk argumentasjon for å forsvare innføringen av proffboksing i Norge.

Allerede for fire år siden da hun var saksordfører i kulturkomiteen for dette spørsmålet, tegnet hun karikerte kart for å vise hvor idiotisk forbudet visstnok var:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er spesielt av Norge å tviholde på dette forbudet. Vi er jo i godt selskap med Nord-Korea og Cuba som er to av de få landene som også har forbud mot proffboksing, sa Helleland den gangen.

DA ble forbudet stående. Det ble også hennes argumentasjonsteknikk der poenget altså var å plassere Forbuds-Norge i selskap med noen i hennes øyne helt parodiske land.

Seinest i våres da Helleland i et VG-intervju jublet over å kunne bli «den første kulturministeren som skal på boksekamp i Norge», ble Cuba trukket inn, og i går valgte hun altså å unngå professor Knut Westers medisinsk faglige kritikk i Aftenposten med å dra i vei på en ny geografisk reise:

- Det er noen ytterst få land i verden som har et forbud mot proffboksing, som Iran og Nord-Korea, påpekte den norske kulturministeren som om det i denne avveiningen mellom et statlig forbud eller ansvar for egen helse gjelder å velge som de fleste andre nasjonene. .

For hva har all denne geografien å gjøre med vår egen debatt om det fortsatt er etisk og medisinsk riktig å arrangere proffstevner i denne sporten i Norge?

Selvsagt ingen ting.

DESSVERRE er det blitt like selvsagt at vi har en kulturminister som i de problematiske prinsipielle sakene innenfor norsk idrett automatisk melder seg på i klassen for lettvektere.

IKON: Verdens beste bokseamatør Teofilo Stevenson fikk møte Nelson Mandela i 1991 da den sørafrikanske presidenten dro til Havana. FOTO: AFP/Rafael Perez
IKON: Verdens beste bokseamatør Teofilo Stevenson fikk møte Nelson Mandela i 1991 da den sørafrikanske presidenten dro til Havana. FOTO: AFP/Rafael Perez Vis mer

For du må være ganske grunn som sportsminister når du tillater deg å gjøre narr av Cuba i boksing. Det er så sin sak at ingen av Hellelands rådgivere i kulturdepartementet har hvisket henne i øret at Cuba avskaffet forbudet mot proffboksing i 2013 da landet ble med på det internasjonale bokseforbundet (AIBA) sin nye proffserie. Langt verre er det å glemme at Cuba er denne sportens supernasjon.

Eller som en kommentator i fagnettstedet Boxing News skrev i sommer i vurderingen av Cubas OL-sjanser:

- Det er lite som er vakrere i boksing enn å se en topp cubansk amatør på sitt beste.

FOR Cuba har bevisst foredlet den nasjonale boksesporten sin, og skolert utøverne i en teknisk perfekt og effektiv poengplukking der den voldligste kroppskontakten er blitt nedpriortert.

Innen idrett er dette god kulturpolitikk i praksis. Som sportsminister burde Linda Hofstad Hellelands fremste mål være å hjelpe den ganske brede, bra likestilte norske amatørboksingen til å få kommet lenger med en lignende utvikling, men en slik kunnskapsbasert forståelse om idrett gir jo ingen personlig ambisiøs politiker billige ekstrapoeng.

MESTERNE SAMMEN: Muhammad Ali og Teofilo Stevenson i møte med Fidel Castro i 1998 for å levere en stor donasjon humanitær amerikansk hjelp til Cuba. FOTO: Polaris/Emiliano Thibaut.
MESTERNE SAMMEN: Muhammad Ali og Teofilo Stevenson i møte med Fidel Castro i 1998 for å levere en stor donasjon humanitær amerikansk hjelp til Cuba. FOTO: Polaris/Emiliano Thibaut. Vis mer

Så startet da også dette som bevisst kulturpolitikk på Cuba da den nye diktatoren Fidel Castro innførte forbudet i 1961:

- Proffboksing er bare enda et verktøy for markedskreftene med maks profitt for promotorene, agentene og alle parasittene som eter av utøvernes harde arbeid, forklarte Castro behovet for et nasjonalt forbud den gangen.

Mer enn femti år seinere er disse parasittene forblitt boksesportens forbannelse. Det er da det hadde vært ok å ha en kulturminister mindre opptatt av personlige ambisjoner og mer interessert i å utvikle den beste sportskulturen.