KLAR FRAMGANG:  Brasils trener Luiz Felipe Scolari har fått fart på spissen Fred igjen. Men manglende brasiliansk løpskraft plager Scolari før møtet med Chile lørdag. FOTO:AFP/ndre Penner.
KLAR FRAMGANG: Brasils trener Luiz Felipe Scolari har fått fart på spissen Fred igjen. Men manglende brasiliansk løpskraft plager Scolari før møtet med Chile lørdag. FOTO:AFP/ndre Penner.Vis mer

Med lupe etter feil og mangler

Om du først spør etter hva som kan gå galt med Brasil mot Chile, kan vi tilby litt ekstra tallmateriale for å pirre nervøsiteten. I mellomtida holder det lenge med Neymar.

DET skal helst være noe ekstra med Brasil og fotball. Det er vel derfor hjemmepublikummet alltid drar igang enda et kraftfullt kor fra "Hino Nacional Brasileiro"; altså nasjonalsangen, idet den pompøse musikken til Francisco Manoel de Silva har stilnet.

De Silva skrev musikken som en hyllest til frigjøringen fra de portugisiske koloniherrene tidlig på 1800-tallet,  men teksten er bearbeidet i takt med andre politiske omveltninger i dette gigantiske landet. Det får så være. Under VM framføres det hele av tribunefolket like sjelfullt og svulstig som om Silva minuttet etter skulle ha dratt på seg trøye nummer ni og stormet i angrep sammen med Neymar.

For det er store krav til alt som har med fotball og Brasil å gjøre i dette mesterskapet.

NETTOPP de skyhøye forventningene har gjort det ganske urettferdig å avskrive denne trauste utgaven av selveste fotballnasjonen som en skuffelse. Brasil ser omtrent ut som laget skal i innledningen av en forhåpentligvis lang turnering. Backene er nok litt mer rufsete enn ventet, men framover er Neymar mer effektiv enn de fleste hadde trodd.

Helt sikkert er han klokere i valgene på banen og flinkere til å spille under press enn noen kunne ha forlangt. Bare bevegelsene i forkant  og de to uanstrengte touchene på ballen før scoringene, burde være nok til å oppfylle alle drømmer om hvor vakkert det kan være med brasiliansk fotball.

Men nettopp på grunn av dette skjøre spillet på linja mellom skjønnhet og arroganse, kan resultatet bli vondt også.

DET siste skjønner vi som fra tribunen i Spania eller foran de små TV-skjermene så det brasilianske VM-laget fra 1982 ryke ut av turneringen på en simpel offsidefeil, mens de egentlig holdt på å sette en standard for vakker fotball som aldri kan bli nådd. Motstanderne er ikke så naive lenger; spillet skjer så mye raskere, og alt på banen holder egentlig et adskillig høyere nivå.

Du kan spole deg så mye du vil tilbake i drømmene om dette 82-laget og aldri finne de triksene som  Neymar i ren glede tryllet fram i minuttene etter 2 - 1 scoringen sin mot Kamerun i natt. For 22-åringen er blant de brasilianske fotballgenerasjonene som først lærte seg å sjonglere fritt med ballen på den lille scenen innendørs. Da blir ballbehandlingen mye lettere å få til ute med større plass.

- Futsal lærte meg å tenke fortere, forklarte Neymar i vinter den magiske sammenhengen mellom inne -og utendørsfotball.

Nå forklarer han det meste med ballen.

DET er derfor det blir litt for dumt å bruke lupe for å forstørre manglene ved dette landslaget. De er der; akkurat som resten av de andre tenkelige og utenkelige VM-vinnerne alle har sine svakheter.

Med 4 - 1 seieren over Kamerun fikk uansett Brasil rettet opp litt. Det var viktig at midtspissen Fred laget mål, det var nyttig å se at innbytter Fernandinho kanskje kan brukes til å holde ballen tryggere på midten og det var et tydelig løft i de fysiske prestasjonene i de periodene Brasil valgte å presse høyt.

Det siste blir fort aktuelt. Bortsett fra Neymar er ikke dette noe brasiliansk mannskap som kan leke seg til suksessen. Et VM med mange jevne lag innbyr heller ikke til noe sånt.

FOR virkeligheten blir hard allerede i åttedelsfinalen mot Chile lørdag. Der er det noen klare statistiske forskjeller mellom disse to søramerikanske lagene som det brasilianske trenerteamet kommer til å fokusere på.

Først og fremst må de brasilianske spillerne løpe mer og fortere. Da Chile slo Spania forleden skjedde det i realiteten  med en mann ekstra på banen. Så avgjørende forskjellig var løpslengden og farten på lagene, der de chilenske spillerne var oppe i 10,1 km i snitt -- nesten en hel kilometer mer enn spanjolene pr. mann -- og dessuten gjennomførte langt flere spurter.

Mot Nederland i går kveld var denne chilenske fordelen borte. Da var det nederlenderne som løp mest, og vant.

Den feilen gjør ikke Chile igjen. I tre kamper på rad har Brasil levert en fysisk innsats på det jevne med snitt på løpingen sin på 8,8 km mot Kroatia, 8,3 km mot Mexico og 8,3 km mot Kamerun.

Nettopp hjemmelagets hang til bedagelighet er chilenernes store mulighet.

SANNSYNLIGVIS vil de angripe hardest mot den brasilianske venstrekanten. Dette selv om  Brasil har slitt i alle kampene i rommet bak backene sine, og Dani Alves til høyre var svakest i går.

Mot Chile blir likevel vensteback Marcelo spesielt utsatt. Han møter svært raske Alexis Sanchez, og kan bli farlig utfordret når den kvikke høyrebacken Mauricio Isla dobler på denne kanten. Med kombinasjonen Sanchez/Isla har Chile en fartsfordel  de gangene de lykkes med det høye, aggressive presset sitt.

Med andre ord:

** Her er det noe å være nervøs for i en fotballverden der Brasil forlengst er blitt som alle de andre lagene.

Bortsett fra at de stiller med Neymar altså.

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.