Med tre nødvendige bytter, tar Norge tre nødvendige poeng mot Aserbajdsjan

Etter 1-5 i Kroatia var null baklengsmål kampens beholdning for Norge. Pluss en andreomgang med flere offensive lyspunkter.

• Norge-Sverige 0-0 (0-0):

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Til pause var det vanskelig å se hvordan Norge skulle slå Aserbajdsjan fredag. Her og nå, etter en andreomgang i mulighetenes tegn, er det veldig mye lettere.

Men det handler ikke bare om hva vi skal gjøre for å bryte ned en motstander som garantert ville ligge lavt - det handler først og fremst om hvem som skal gjøre det. Basert på de siste 45 minuttene mot Sverige mener jeg dette bør være laget:

Ørjan Nyland - Omar Elabdellaoui - Even Hovland (For Nordtveit), Vegard Forren, Tom Høgli - Per Ciljan Skjelbred, Håvard Nordtveit (For Tettey), Stefan Johansen, Martin Ødegaard - Joshua King, Alex Søderlund.

NORGES MIDTFORSVAR VAR usikkert de første 45 minuttene. Hver gang svenskene begrenset berøringene og økte tempoet et par hakk minnet problemene veldig mye om de vi hadde Zagreb. Og det handlet ikke bare om at vi ved et par anledninger ga bort bakrom uten press på ballfører midt i banen, det skyldtes like mye at Håvard Nordtveit og Vegard Forren ikke spilte godt sammen.

Først da Even Hovland kom inn etter pause, og Nordtveit ble flyttet fram i den posisjonen han spiller for Borussia Mönchengladbach, ble både forsvaret og Nordtveit mye bedre.

ALEX TETTEY VAR svak mot Kroatia, lysende da jeg så han i opprykksfinalen på Wembley og klønete igjen i denne kampen mot Sverige. Det er noe med Tettey og landslaget. Han får det ikke helt til. Og fordi koden ikke er knekt, og Nordtveit per dato løser oppgaven bedre, blir valget enkelt for Høgmo.

Mot Aserbajdsjan blir nemlig balltempo og presisjon helt avgjørende.

FORSVARSARBEID PÅ DETTE nivået handler selvfølgelig ikke bare om struktur og orden i den bakre fireren. Midtbanen må også delta ett hundre prosent. Og gjerne en av de to spissene. Og det var spissenes gode defensive jobbing rundt midtsirkelen, og spesielt Joshua Kings gjenvinninger, som løftet Norge inn kampen midtveis i første omgang.

Og da vi vant ballen gunstige ble Sveriges ubalanse fulgt opp med stort tempo framover.

HVILKET ER BRA og et helt avgjørende angrepsvåpen i dagens fotball. Men for Norges del, også litt trist. For når en angrepsspillers gode forsvarsspill er det som legger grunn for den offensiven vi har, pluss at mangel på presisjon tar fra oss det lille vi skaper, blir det som før pause.

Da har vi ikke angrepsspill å snakke om.

MEN MARTIN ØDEGAARDS tre gode involveringer i andre omgang viser at vi kan få det. Gitt rom og muligheter til å gå innover i banen er 16-åringen et giftig våpen. Ikke bare fordi han gjør det i full balanse og med ballen limt til føttene, men fordi han har ro til å vente på den beste bevegelsen inn bak motstanderens forsvar.

Slik han gjorde det da han i tur og orden fant Tom Høgli, Alex Søderlund og til slutt Pål André Helland.

LØP INN BAK motstanderens forsvarsrekke fra fraværende før pause. De kom med Alex Søderlunds innhopp. Og hadde han scoret mål for Norge slik han scorer dem for RBK ville vi slått Sverige 2-0.

Isteden står Tippeligaens toppscorer fortsatt uten mål på 18 landskamper.

PER-MATHIAS HØGMO ble en smule klokere etter denne kampen. Null baklengsmål gjør noe med humøret til en trener som før denne kampen hadde 28 mål imot på 17 kamper.

Og det faktum at det gikk fra dårlig til bedre, det faktum at Martin Ødegaard fant fram sitt beste da rommene åpnet seg i andre omgang og det faktum at vi også har en joker som Pål André Helland, som helt fryktløst kan komme inn og gjøre det han kan best - slå innlegg både fra utsida og innsida når han ikke velger å skyte i tilnærmet blindt raseri - forteller at vi i hvert fall er bedre enn vi var i slutten av mars.

Og at vi slår Aserbajdsjan fredag.