TRENGER MEDISIN: Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen er avhengig av astmamedisin. Da får de trøbbel når tilsvarende medisin blir gitt til friske langrennsløpere. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix.
TRENGER MEDISIN: Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen er avhengig av astmamedisin. Da får de trøbbel når tilsvarende medisin blir gitt til friske langrennsløpere. FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix.Vis mer

Medisin til helt friske løpere: - Dette er virkelig dårlig gjort både mot Marit og Martin!

Muligens gir denne forebyggende bruken god helse, men akkurat nå er dette bare elendig reklame for norsk langrenn.

NÅR friske langrennsløpere rett før start i internasjonale renn får tilbud om en dose astmamedisin fra en utsendt representant for Norges Skiforbund, ber nasjonalsporten vår virkelig om trøbbel:

  • Og det skjer dessverre uten at skilederne tilsynelatende skjønner det.

Heller ikke langrennsjef Vidar Løfshus; som i går kveld svarte på TV2s avsløring av denne praksisen på skilandslaget, forstår hvordan dette vil ødelegge for de reelt astmasyke langrennsløperne:

- Dette har ikke noe med astma å gjøre, sa Løfshus, og forsvarte tilbudet om medisin til de friske med at det var forebyggende helsearbeid for å sikre yrkesutøverne i langrenn bedre luftveier.

Den medisinske ekspertisen får diskutere om slik medisinbruk er fornuftig. Ifølge Løfshus er den heller ikke begrenset til norske løpere, og den omfatter altså bare lovlige medisiner. Internasjonale eksperter skal også diskutere denne medisineringen på et møte seinere i høst.

I mellomtida får vi andre i hvert fall snakke om en medisinbruk som garantert ikke er forebyggende når det gjelder sportens omdømme.

Og da skal vi bare snakke om oss selv.

NORSK langrenn kommer rett fra en dom i idrettens voldgiftsnemd (CAS) som slår fast at Martin Johnsrud Sundby, verdens beste herreløper, er blitt feil medisinert av landslagets medisinske støtteapparat. Ifølge dopingreglene er dette naturlig nok et individuelt ansvar. Det er årsaken til at Martin nå soner en tre måneders lang utestengelse.

Både han og skiledelsen opplever denne CAS-dommen som svært urettferdig. Det er et synspunkt det er mulig å forstå om du går igjennom den juridiske avgjørelsen. Der legger begge parter til grunn at Martin ikke er blitt medisinert med for store doser for å oppnå noen som helst konkurransemessig fordel:

  • For Martin har vært astmasyk siden han var barn..

Det er Martins mulighet til å konkurrere under likest mulig vilkår med de friske som er utgangspunktet for behandlingen av ham. Og det er selve sykdommen som gjør det legitimt å medisinere Martin rett før start.

DE FÅR TRØKKET : De siste årene har astmamedisineringen gitt stor internasjonal oppmerksomhet rundt de to beste norske løperne. Det forsterkes gjennom avsløringen av medisinering også av friske norske langrennsløpere. FOTO:  Heiko Junge / NTB scanpix
DE FÅR TRØKKET : De siste årene har astmamedisineringen gitt stor internasjonal oppmerksomhet rundt de to beste norske løperne. Det forsterkes gjennom avsløringen av medisinering også av friske norske langrennsløpere. FOTO:  Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

DET samme gjelder Marit Bjørgen; tidenes beste kvinnelige langrennsløper. Også hennes langvarige plager ble gradvis verre gjennom ekstremtrening i kald luft. Slik var hun en av de løpere som tjente på at sterkere astmamedisiner ble godkjent i 2009:

  • Ikke fordi Marit fikk noen som helst fordel målt mot friske løpere, men fordi den fysiske avstanden ble mindre opp mot de med normalt fungerende lunger.

For også Marit Bjørgen var -- og er -- syk. Det er denne unormale tilstanden den nå fullt tillatte medisineringen mot astma er ment å hjelpe.

AKKURAT som dommen mot Martin Johnsrud Sundby har vært vanskelig å forklare både til enkelte utenlandske konkurrenter og til hjemmepublikummet, har Marit Bjørgens bruk av nødvendige astmamedisiner i årevis blitt angrepet i internasjonale medier. Uansett om denne omtalen har vært smålig og manglet faglig kunnskap, har dette vært et omdømmeproblem både for henne og norsk langrenn.

I en dopingplaget sport, er slik mistenksomhet også et våpen. Flere utenlandske miljøer har en egen interesse av å sette spørsmålstegn ved norsk skisport sin dopmoral:

  • . Hvordan et Skiforbund som står midt i denne diskusjonen ikke evner å skille mellom syke og friske utøvere, er en gåte.

Og det er verre enn som så:

  • Mens Norges Skiforbund sist vinter tilbød friske utøvere astmamedisin, visste landslagsledelsen at verdens antidopingbyrå (WADA) hadde anket skisportens frifinnelse av Johnsrud Sundby til CAS.

Da var det all grunn til å være ekstra påpasselig med denne medisineringen. Ikke fordi preparatene i seg selv stod på noen forbudsliste, men fordi selve spørsmålet om slik medisinbruk fort kunne bli ubehagelig aktuelt igjen.

MULIGENS var skilederne så sikre på seier i CAS at de ikke engang vurderte dette spørsmålet. Men da rettsaken definitivt var tapt for noen uker siden og dommen mot Martin måtte forklares, glapp virkelig grepet:

  • For i den timelange gjennomgangen av Martins medisinering, hørte vi heller ingen ting om at Skiforbundet også pleide å tilby astmamedisiner til friske løpere som forebyggende tiltak.

Nettopp denne pressekonferansen var den pedagogiske muligheten til å sette langrenn og bruk av astmamedisiner i en noe mer forstålig sammenheng. Skilederne fikk til og med enda en sjanse da Siri Halle noen dager seinere fortalte VG om hvordan hun som frisk landslagsløper var blitt tilbudt astmamedisin av landslagslegen for sikkerhets skyld.

Det tilbudet kom så langt tilbake som i 1991, og skiledelsen fortalte oss at den daværende mer enn liberale bruken forsvant etter Ski-VM 1993 da nesten halvparten av landslaget brukte lovlig astmamedisin bare for å oppleve at både form og helse skrantet.

VILLE vi forstått noe mer om skilederne i tilsvaret på Siri Halles 25 år gamle beretning hadde føyd til at friske norske løpere for sikkerhets skyld fortsatt får tilbud om en dosering astmamedisin?

Garantert; nei.

For medisinering av friske er ikke til å skjønne i en idrett som nettopp strever for å bli frisk fra dopingmisbruk, og hele tida er avhengig av hjemmepublikummets tillit:

  • . Her er ikke begrepene til å forstå; de er til å misforstå.

Selv flere av langrennsløpere på landslaget skjønte jo ikke poenget med denne type medisinbruk, De ble like overrasket som folk flest over at de som helt friske løpere, ble tilbudt den samme medisinen som var ment for de syke.

Den reaksjonen er i seg selv et sunnhetstegn for en nasjonalsport som er i ferd med å gå seg vill i sin høyst personlige virkelighetsoppfatning, men det er foruroligende at de som forteller må være anonyme:

  • All medisinering innen norsk toppidrett må tåle en åpen diskusjon.

For i dagens dopingklima er ikke det å forebygge luftveisplager for en langrennsløper det samme som å beskytte seg mot hvilken som helst yrkesskade.

DERIMOT er slike tilbud det samme som å ødelegge for Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og resten av de eliteløperne som fortsatt trenger medisin fordi de er syke.

Dessuten gir selve hemmeligholdet av den rause medisineringen skisporten helt unødvendig trøbbel. Eller at denne fortielsen kanskje ikke engang var ment som hemmelighold.

Da har norsk langrenn virkelig noe å snakke om.