BISLETT: Lasse Efskind tilbake på banen der han slo igjennom ved å vinne Nyttårsløpene i 1962, bare 17 år gammel. Skøytelua og skøytene er fra Davos i jubelåret 1973 og maleriene av løpere på vekslingssida og en skøytefan med speilende solbriller inngikk i utstillingen på Frogner Stadion der Efskind feiret 70-årsdag torsdag. FOTO: TERJE MOSNES
BISLETT: Lasse Efskind tilbake på banen der han slo igjennom ved å vinne Nyttårsløpene i 1962, bare 17 år gammel. Skøytelua og skøytene er fra Davos i jubelåret 1973 og maleriene av løpere på vekslingssida og en skøytefan med speilende solbriller inngikk i utstillingen på Frogner Stadion der Efskind feiret 70-årsdag torsdag. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Mellom siste indre, ytre venstre og nye mål

Lasse Efskind var aldri noen A4-skøytestjerne. Han er ingen A4-70-årsjubilant heller.

- I stedet for å feire 70-årsdagen på tradisjonelt vis med en slags generalprøve på begravelsen, ville jeg heller lage et performancestunt der idrett, politikk, litteratur, musikk og bildekunst kunne møtes.

- Kappestrid og estetikk, det er i det krysset jeg er, sier Lasse Efskind.

VI møtes som seg hør og bør på Bislett, snøflekkete, isfritt og øde som en skolegård i potetferien. 42 år er gått siden Lasse Efskind ble nummer 12 og nest beste nordmann på 500-meter'n i Sapporo-OL, og det er 41 år siden den heftig politisk engasjerte sprinteren satte verdensrekord på 1000 meter (1.17.6) og tangerte verdensrekorden på 500 meter (38.0) i Davos der han samtidig satte verdensrekord sammenlagt på kortdistansene.

Denne formiddagen er han i ferd med å forberede sitt fødselsdagsstunt: Åpent hus for venner og kjente på Frogner Stadion med kunstutstilling, diktopplesning, musikk og rikelig med drikke til kanapeene.

- JEG har tegnet og malt i alle år, og skal stille ut egne arbeider med skøyte- og idrettsrelaterte motiver, begynner sivilingeniør/ortopedisk kirurg/eks-geriljalege/jorda rundt-syklist/oppfinner/lokalpolitiker/romanforfatter m.m. Efskind, som også skal framføre sine egne Malawi-inspirerte «afrikanske dikt» til akkompagnement av Puskas. Ikke den legendariske ungarske fotballhelten, men musikeren fra Alta som egentlig heter Gunnar og har Norges største samling av vinylplater og uåpnede ølflasker.

- Tekstframføring litt a la Odd Børretzen, sier jubilanten, - jeg har tro på den formen. Det er gøy å prøve sånt, og da vi øvde i Alta gikk det ganske bra. Det er jo ikke så seriøst...jo, det er seriøst i den forstand at det er ordentlig tekster og ordentlig meddelelse. Jeg har alltid ønsket å bruke bildene og skrivingen som et redskap for å si noe, ikke som en estetikk i seg selv. Men det blir jo på det nivået vi kan makte, da.  

SKØYTEINTERESSERTE med noen årgangsringer under anorakken vil huske den unge OSK-gutten som vant alt han stilte opp i fra han var 10 til 16, tok steget inn i norgeseliten som 18-åring og ble kjendis/publikumsfavoritt i stram bomullstrikot før k-ordet var oppfunnet.

Gjennom 60-tallet kombinerte han toppidretten og en økende lyst til «å si noe» med først sivilingeniørutdannelse ved NTH, deretter med lederjobben i Norsk Studentunion og med militærtjeneste, og det siste resulterte i at han ble trukket for retten av Forsvaret for brudd på den militære straffelovs paragraf 47 om «opphisselse av krigsmann». Årsaken var «Soldatens lille røde bok» som han utga på Pax i 1970. Under betydelig pressedekning ble han og forlaget frikjent i Lagmannsretten etter godt forsvarsarbeid av kjendisadvokat Alf Nordhus, men den politisk radikaliserte og frittenkende skøytestjernen/forfatteren hadde mer på lager, både på isen og i samfunnsdebatten.  

Etter å ha deltatt i Sapporo-OL i 1972, fikk han sitt store comeback året etter med verdensrekordene i Davos.

Samme år utga han den kontroversielle romanen «Trylleringen» (Gyldendal) der han beskrev toppidretten og skøytemiljøet såvidt avslørende og kritisk at enkelte utøvere oppfattet boka som illojal og et brudd på uskrevne lover om diskresjon. Noen løpere nektet å stille opp i samme stevner som den røde rabulisten, men Efskind var tilbake på landslaget i 1975 og er i dag engasjert i rekrutteringsarbeid for skøytesporten gjennom organisasjonen Morgendagens skøyteess.

70:  Lasse Efskind rundet 70 i fin stil denne uka. En gang var han blant verdens raskeste skøytesprintere og Bislett verdens beste skøytearena. FOTO: TERJE MOSNES
70: Lasse Efskind rundet 70 i fin stil denne uka. En gang var han blant verdens raskeste skøytesprintere og Bislett verdens beste skøytearena. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

- JEG mener at jeg fikk rett i min kritikk av kommersialiseringen av toppidretten. Men jeg var aldri ml'er eller fanatiker. Jeg var en litt anarkistisk anlagt SV'er, sier han og fortsetter:

- Da jeg la opp, var jeg 31 år og hadde vært  skøyteløper i 21 av dem. Jeg tenkte «nok er nok, nå vil jeg bruke livet til noe annet», og vurderte om jeg skulle satse som forfatter eller bildekunstner, men valgte å begynne på legestudiet.

— På et tidspunkt da du allerede var sivilingeniør?

- Ja. Hovedgrunnen var at jeg ville bli geriljadoktor og hjelpe folk i den tredje verden. Så ideologisk var jeg da, og på slutten av 1980-tallet var jeg et år hos frigjøringsbevegelsen FMLN i El Salvador. Det var under borgerkrigen, jeg kom inn på todagers turistvisum og forsvant i bushen. FMLN var støttet av sosialdemokratiet i Europa, men USA definerte oss som en terroristorganisasjon og vi ble bombet av amerikanske fly annenhver dag. Jeg gikk med maskingevær og ble så vant til amerikanske bomber at jeg en gang sovnet under et angrep.

- Du har vært på jobb i Libanon også, for PLO?

- To ganger. Men det var ikke ulovlig og mye mindre farlig. Det var det samme Norwac-opplegget som Mads Gilbert og Erik Fosse har vært med på. Jeg må si at opplevelsene i Libanon ga meg mye mer enn jeg greide å gi tilbake. Det er begrenset hvor mye nytte man kan gjøre for seg i en sånn situasjon, og når jeg tenker på det i etterkant, så hadde vel elva flytt på samme måte om jeg ikke hadde vært der.  

- Du har spredd engasjementet ditt på mange felt, lurer du noen gang på om du burde ha konsentrert deg om enten medisineren, kunstneren eller toppidrettsutøveren?  

-  Jeg har nok dessverre alltid delt meg for mye. Som skøyteløper kunne jeg kanskje ha holdt på lenger og satt flere rekorder, og med mer konsentrasjon om én ting kunne jeg kanskje blitt en skikkelig god doktor, en skikkelig god forfatter eller skikkelig god maler.

- På den annen side ble jeg rimelig bra på alle de tre områdene, og selv om jeg nå blir «gammel», har jeg ingen planer om å slutte med verken de lange sykkelturene sammen med Asle T. Johansen, malingen, skrivingen eller arbeidet som lege. Vi har syklet jorda rundt på 80 dager og i Peru, China, Tibet, Vietnam, Iran og Kaukasus, og jeg drømmer om å kunne sykle i Nord-Korea, noe som foreløpig virker vanskelig å få til. Jeg maler og tegner og har både en roman og en novelle som venter på publisering. Til sommeren skal jeg kanskje ha en ny periode som ortopedisk kirurg i Malawi, og det ser ut som om 40-prosentstillingen min ved Lærdal Sykehus blir forlenget. Joda, jeg ser trøstig fremover.