...men Bosnia sto for fyrverkeriet

NORGE HADDE ikke scoret først på Ullevaal i en obligatorisk kamp på over tre år. Derfor var det ikke så rart at det gikk litt i stå da det først skjedde. Det som kunne blitt en sjarmøretappe, ble bare en transportetappe. Fyrverkeriet var det Bosnia som sto for. Fra tribunen bak egen keeper.

NÅ MÅ NORGE begynne å øve på en klassisk norsk ferdighet:

  • Overgangsspillet. Mangelen på kvalitet i overgangene - både pasninger og bevegelser - gjorde at et overbevisende spillemessig overtak aldri gjenspeilte seg i sjansestatistikken:
  • Den viste 3- 1 til Norge. At vi likevel vant 2- 0 forteller mye om de tilfeldighetene og paradoksene fotballen er fylt av.

GJENNOM MESTEPARTEN av den bedrøvelige VM-kvalifiseringen endte Norge opp med klart bedre sjansetall enn i går. Men vi klarte aldri å utnytte det. I går scoret vi på de to første - og fikk bare én sjanse til.

Med en normal utnyttelsesprosent kunne gårsdagen fort endt 0-0. Og kampen ville antakelig blitt omtalt som en av Norges dårligste. Bare noen dager etter en av de aller beste.

LIKEVEL - og overordnet alt annet: Landslaget innfridde langt på vei de kravene som ble stilt i forkant av denne kampen.

  • Vi fikk den etterlengtede første scoringa. Den vi har etterlyst i mer enn tre år.
  • Vi var aldri rystet av en type motstander som tradisjonelt har framstått som i overkant vemmelig på Ullevaal.
  • Og vi dokumenterte entusiasmen og den offensive innstillingen som ble vist mot Danmark.

SEMBS NYE NORGE besto eksamen. Selv om glansen manglet. Personifisert ved et par mann som ikke har prestert som forventet i de to siste landskampene:

  • Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise.

Sistnevnte demonstrerte sitt glitrende venstrebein ved 2- 0-scoringa, og begge skal ha mye ros for viljen og moralen.

Men forskjellen på et Norge som kan gå til EM og et Norge som har noe i EM å gjøre, ligger nettopp i de sterkeste individualistenes evner til å løfte laget. Akkurat som John Carew demonstrerte da han kom inn 25 minutter før slutt.

DET BØR alltid være plass til John Carew i form på et norsk landslag. I går var han den eneste nordmannen som klarte å skape en sjanse som ikke kom etter dødball. Landslagssjefens vurderinger har stort sett vist seg meget fornuftige og lykkelige de tre siste landskampene. Men det bør være et overordnet mål for Semb å få Carew inn i førsteelleveren uten at for mye defensiv styrke går tapt.

MEN ALT DET andre, rotekte norske var på plass i går:

  • Moralen, styrken i duellene, disiplinen og den solide defensive organiseringen. Et fundament som vil sende oss til EM-sluttspillet så lenge vi har marginene fra de to siste landskampene med oss.

Men riktig bra blir det først den dagen både marginene og Norges offensive spillere er på lag.

NESTE EM-kvalifiseringskamp går borte mot Luxembourg. En nasjon Norge skal slå to ganger på vei mot EM-sluttspillet. Vinner vi den kampen, står Norge med sju borteseirer på rad i EM-kvalifiseringen. Det er faktisk best i Europa. Og en flott rekord å ta med seg videre for et lag som neppe er blitt så voldsomt mye bedre på et par måneder. Det ser bare slik ut.

RØYKLA ULLEVAAL: Bosniske supportere kastet røykbomber inn på Ullevaal-matta.