Toblach, Italia 20170106.
Tour de Ski. 5 etappe. 5 km kvinner induviduell start. Heidi Weng ble beste norske kvinne og leder Touren etter løpet i Toblach.  Her på vei ut avteltet der de skifter.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Toblach, Italia 20170106. Tour de Ski. 5 etappe. 5 km kvinner induviduell start. Heidi Weng ble beste norske kvinne og leder Touren etter løpet i Toblach. Her på vei ut avteltet der de skifter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Astmamedisinering norsk langrenn:

Men hva heter "frikjent" på finsk og svensk?

Norsk langrenn står igjen med full etisk tillit etter internasjonal rapport.

NORSK LANGRENN startet dagen i uvisshet på konklusjonen til det uavhengige granskingsutvalget som har sett på medisineringen av landslagsløperne, men avsluttet med en utfordring:

  • Utvalget ba Norges Skiforbund ta et internasjonalt initiativet for at andre skinasjoner kan få en best mulig beskyttelse av arbeidsmiljøet for proffe langrennsløpere.

Stort sterkere er det ikke mulig å komme ut av en unik undersøkelse av egen etisk standard. Med unntak av noen praktiske rutiner rundt legemiddelhåndtering, informasjonsflyt og utøvernes skolering innen antidoping, fikk helsearbeidet i norsk langrenn meget god attest fra denne nordisk sammensatte granskingskommisjonen.

Så spørs det hva «frikjent» heter på finsk og svensk.

DER denne rapporten med rette forandrer situasjonen til det langt bedre for norsk langrenn, blir det mer utfordrende å kommunisere denne fullstendige renvaskelsen i nabolandene. Så skjev har framstillingen vært det siste halve året.

For ble egentlig «friske løpere tilbudt astmamedisin»? Det var tittel på TV2s nyhetsmelding 24.august i fjor; en titling som på noen timer med rette plasserte norsk langrenn innerst i skammekroken hos samtlige nettaviser verden over med interesse for hvordan du går fortest mulig i langrenn.

Nyheten gikk rett hjem hos konkurrentene. Særlig i Finland og Sverige. Var det altså det som hadde skjedd under alle disse sesongene med norsk dominanse i sporten? At norske løpere hadde fått et lovlig tryllemiddel før start; et middel som riktignok ikke stod på noen liste over forbudte stoffer, men som gjennom en slik kynisk bruker sprayer et gråskjær over hele langrennssporten?

- Nei, sier denne internasjonale medisinske kommisjonen som avfeier substansen i TV2s nyhet. Konklusjonen i rapporten er enstemmig:

- Ingen frisk norsk utøver har noen gang fått behandling med astmamedisin.

UANSETT om konkurrentene velger å ta inn over seg den faglige tyngden i denne internasjonale rapporten, er dette en frikjennelse som norsk langrenn trenger for å ta tak i de etiske utfordringene det i seg selv ligger i det å drive toppidrett. Der blir bruken av det omstridte «forstøverapparatet» også et punkt selv om et enstemmig utvalg mener at det er langrennsløpernes rett å få den best mulige behandlinger:

- Hvis over 50 prosent av arbeiderne på en fabrikk har fått astma, kan vi ikke nekte de arbeiderne det hjelpemiddelet de mener demper smerten. I langrenn får langt over halvparten av de proffe løperne en arbeidsrelatert astma, sa den svenskeastmaspesialisten Kjell Larsson som i likhet med resten av utvalget ikke var i tvil om at behandlingen med saltvann i forstøverapparat må fortsette til man eventuelt finner mer effektive metoder.

Og ikke bare det::

  • Hvis fordelene ved forstøverbehandling med saltvann blir bedre dokumentert, trumfer dette etter ekspertenes mening den sjansen for en fremmedgjort teknofisert toppidrett som flere av apparatets kritikerne frykter.

Dette er en etisk debatt som langrennsmiljøet skal ta med seg videre. For nå står sporten igjen med rak rygg.

ETTER denne internasjonale attesten for godt helsearbeid er det dokumentert at det aldri vært noen gjennomgående «systemsvikt» i norsk skisport. Dette begrepet ble et munnhell blant ulike kritikere mens virkeligheten altså var en annen.

Den manglende sammenhengen mellom beskrivelse og virkelighet i denne saken bør derimot være til ettertanke både her og der i medier og blant politikere, men ikke i skimiljøet.

Norsk langrenn har hele tida vært trygge på at de viktigste etiske verdiene har vært naturlig på plass, og at de har hatt et helsearbeid der helse har trumfet prestasjon..

Nå har de fått et nordisk stempel på akkurat det.