...men ikke rop på Drillo

ULLEVAAL (Dagbladet): Personene som ropte på Drillo i sluttminuttene på Ullevaal i går kveld, avslørte minst to ting: En stor grad av uforskammethet, og at de ingenting lærte av mannen de etterlyste. For ingen har sterkere enn Drillo påpekt fotballspillets blodige urettferdighet.

Det burde være unødvendig. Men for de akutt historieløse og bananspisende er det på sin plass å minne om to læresetninger fra Drillos tid.

  • Det er viktig å se på prestasjonene bak resultatet.
  • Sjansefordelingen forteller mer om en fotballkamp enn antall scoringer.
  • Litt fordi de bør fungere som en kraftig påminnelse til personene bak lavmålet i sluttminuttene.
  • Mest fordi de gjør oss i stand til å bevare fatningen etter en ellers ufattelig fotballkveld.

Drillo påpekte det såpass ofte at de nesten fikk klisjéstatus. I går ble setningene vektigere og mer aktuelle enn noen gang.

Men for all del:

Norge tapte en hjemmekamp for første gang på sju år. Og det skjedde mot et møkkalag.

Heldigvis

I mer temperamentsfulle fotballnasjoner hadde et slikt oppsiktsvekkende faktum bidratt til en landslagssjefs umiddelbare avskjed.

Heldigvis tenker vi ikke slik i Norge. Heldigvis - fordi:

  • Det ikke ville vært en rettferdig følge av det som faktisk skjedde i går.
  • Og fordi Nils Johan Semb aldri ville fått anledning til å rette opp inntrykket.

Hater

Dagbladet har hele tida ment at Semb har staket ut en riktig kurs etter Drillo. Gårsdagens flause rokker ikke ved den oppfatningen.

  • Fordi tapet mot Latvia ikke handlet om dårlige fotballspillere eller feil taktikk.
  • Uflaks.
  • Marginer.
  • Tilfeldigheter.

Det handlet om alt det andre vi hater å snakke om - og spesielt når det fungerer som unnskyldninger:

Dannelse

Størrelser vi aller helst vil le av - inntil de rammer oss selv.

I går rammet de først og fremst en mann som ikke fortjente det, og enda mindre trengte det. Nils Johan Semb hadde alt å tape - og gjorde det. Han var maktesløs og sjanseløs.

Men han var neppe forberedt på å høre ropene på forgjengeren i sluttminuttene. Det sier lite om Semb, litt mer om et oppsiktsvekkende dårlig resultat, men mest om deler av et hjemmepublikum med like lite dannelse som fotballkunnskap.

Brukbar

Dytter vi innholdet i de nevnte læresetningene fra Drillo inn i virvaret av inntrykk fra gårsdagen, så er det fullt mulig å ende opp med en brukbar følelse foran resten av EM-kvalifiseringen.

  • Sjansemessig var Norge overlegne: 15- 3.
  • Prestasjonene var til tider glimrende.
  • Norge storsjarmerte Ullevaal gjennom hele førsteomgangen, og deler av andre.

Det liknet en ny festaften - til tross for den tidlige scoringa til Latvia. De to neste scoringene fortalte oss noe om at dette var kvelden da alle uheldige omstendigheter skulle inntreffe samtidig - og fotballspillet framstå akkurat så urettferdig som Drillo ofte minnet oss om.

At det skulle skje i går, var tilfeldig.

<B>RIKTIG KURS:</B> Dagbladet har hele tida ment at Semb har staket ut en riktig kurs etter Drillo. Gårsdagens flause rokker ikke ved den oppfatningen, skriver vår kommentator.