NYANSER: Simen Andre Sveen, som er både langrennsløper og medisinstudent, vil ha frem nyansene i astmadebatten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
NYANSER: Simen Andre Sveen, som er både langrennsløper og medisinstudent, vil ha frem nyansene i astmadebatten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Langrennsløper og medisinstudent Simen Andreas Sveen:

Mener alle skiløpere har effekt av astmamedisin: - Vi beveger oss alle mot astma

Norsk langrenn forfekter at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende, men får deg opp på ditt normale nivå. Man trenger likevel ikke å få diagnostisert astma for at man skal oppnå en effekt.

(Dagbladet): Astmadebatten har skapt høy temperatur i både Norge og i nasjoner som Finland og Frankrike. At Norge Skiforbund anvender astmamedisin av preventive årsaker på utøvere som ikke har astma, har vekket stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Therese Johaug er blant løperne dette gjelder.

De norske langrennsløperne synes saken er trist. De føler seg mistenkeliggjort og misforstått, all den tid de har handlet etter regelverket. I så måte er det viktig å presisere at det finnes mange ulike former for det som går under kategorien «astmamedisin»:

På dopinglista opererer vi med grønt, gult og rødt symbol. Rødt betyr at legemiddelet inneholder et stoff som står på dopinglisten. Gult symbol innebærer unntak eller restriksjoner og betyr at legemiddelet eksempelvis kan brukes i begrensede doser, hvis man har resept. Ventoline er et eksempel på det, som vi kjenner fra Martin Johnsrud Sundby-saken. Grønt symbol gir klarsignal og betyr at stoffet ikke står på dopinglisten, som for eksempel Atrovent.

Med andre ord: Atrovent og en rekke andre medisiner som behandler luftveiene, står ikke på WADAs dopingliste. Astma- og allergiforbundet (NAAF) skriver blant annet om forebyggende medisiner mot astma på sin hjemmeside.

- Saken er overdimensjonert og preget av meninger fra personer som ikke har kunnskap nok til å uttale seg, sier langrennsløper og medisinstudent Simen Andreas Sveen, som selv fikk påvist astma som 4-åring, til Dagbladet.

PUSHER GRENSENE: Martin Johnsrud Sundby, Simen Andreas Sveen og Didrik Tønseth vet at små detaljer avgjør. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
PUSHER GRENSENE: Martin Johnsrud Sundby, Simen Andreas Sveen og Didrik Tønseth vet at små detaljer avgjør. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

- Et aspekt vi glemmer

Han har vært på det norske langrennslandslaget de siste årene og går i samme medisinklasse som langrennskollega Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Før denne sesongen ble motbakkespesialisten med spisskompetanse i lange skøyterenn vraket fra landslaget - mye på grunn av sykdomsplager.

- Astmamedisin anvendes på en annen måte i toppidretten enn hos vanlige folk. Forskjellene i toppen er så små, og terskelen for å undersøke og forbedre små detaljer er mye lavere. Hvis en vanlig person får vondt i kneet, kan han likevel gå på jobb. Men hvis en toppidrettsutøver sliter med det samme, kan han ikke prestere i nærheten av toppnivå. Og da er man sjanseløs, sier Sveen.

- Det er et aspekt man kanskje glemmer, men som er reelt. Vi pusher kroppene og grensene våre så ekstremt. Små ting kan utgjøre mye, og det å unngå luftveisinfeksjoner og sykdom ved å bruke astmamedisin, kan være viktig i så måte, mener han.

Ole Einar Bjørndalen er kjent for nitdige detaljer, som å dekke hotellgulvene i plastikk og ha med lufttørker på hotellrommet for å unngå støv og minimalisere faren for sykdom og tette luftveier.

Det er de samme tankene - som er helt innenfor regelverket - som er årsaken til at astmamedisin anvendes av forebyggende årsaker på det norske langrennslandslaget.

- De som tror det er en fordel å ha astma, kan bare se tilbake på min statistikk. Jeg skulle gjerne vært uten astma, men er født med det, sa medisinstudent og langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen til Dagbladet i juli.

KJÆRLIGHETSSANG: Artisten Charlotte Audestad (32) har skrevet en sang om astma-debatten som har herjet norsk skisport den siste tida. Sangen beskriver de tunge følelsene, men er likevel tilsatt en god dose humor. Video: YouTube/ Charlotte Audestad Vis mer

- Alle langrennsløpere beveger seg mot astma

For to uker siden meldte TV 2 at anonyme friske langrennsløpere har blitt tilbudt astmamedisin. Vidar Løfshus begynte da å snakke om grader av friskhet, noe mange reagerte på. Det var imidlertid ikke noe han bare fant på:

REFLEKTERT: Simen Andreas Sveen er medisinstudent og langrennsløper og har mange tanker om den pågående astmadebatten. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
REFLEKTERT: Simen Andreas Sveen er medisinstudent og langrennsløper og har mange tanker om den pågående astmadebatten. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Det er nemlig ikke sånn at man enten har astma eller ikke har astma. Dagbladet vet at det er en kjent teori og en akseptert oppfatning i langrennsmiljøet at ingen langrennsløpere har helt perfekte lunger. Ingen har 100 prosent «friske» lunger.

Det bekrefter medisinstudent og langrennsløper Sveen, som illustrerer det slik:

- Hvis vi ser for oss en skala fra helt frisk til astma, beveger alle langrennsløpere seg mot astma. Det betyr ikke at alle får det, langt ifra, for det er ulike grader av luftveisplager. Men alle som er litt svekket, vil ha en effekt av å bruke astmamedisiner i en eller annen grad. Man kommer da tilbake til ens normale nivå, men aldri noe bedre enn det, forteller Sveen.

- Ikke en medisinsk eller etisk gråsone

Det er ikke bare i langrenn astmaproblemene er massive. Flere forskningsoppgaver hentyder at det er spesielt kulde og klor som fremprovoserer astma. Blant britiske svømmere sliter 70 prosent av dem med astma, skriver The Guardian.

-Jeg synes det verken er i en medisinsk eller etisk gråsone å bruke astmamedisin preventivt. Når luftveiene blir irriterte, er den preventive bruken av medisinen en måte å unngå å bli syk på. Det kan også ha en preventiv effekt for livet etter karrieren. Det kan gjøre at vi får mindre sykdomsplager.

- Men ingen bruker astmamedisin om det ikke er behov. Det er ingen forskning som tyder på at astmamedisiner er prestasjonsfremmende. Det gjør deg ikke bedre enn den du er, men det får deg opp til ditt normale nivå. For vanlige folk er det ikke så viktig, men for toppidrettsutøvere kan disse få prosentene utgjøre forskjellen, mener Sveen.

Stikk til konkurrentene: - Da har man gjort en dårlig jobb

Han stusser over intensjonene bak de anonyme kildene som gikk ut i TV 2 og satte norsk langrenn i et dårlig lys.

- Hva er agendaen? Vedkommende burde ta det med den de gjelder, mener Sveen.

- Diskuterer dere internt hvem det kan være? Foreligger det mistanke mot noen?

HAR ASTMA: Martin Johnsrud Sundby og Simen Andreas Sveen er to av Norges beste langrennsløpere i motbakker og har begeg astma. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
HAR ASTMA: Martin Johnsrud Sundby og Simen Andreas Sveen er to av Norges beste langrennsløpere i motbakker og har begeg astma. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

- Nei, det har ikke vært et tema. Det er egentlig uvesentlig hvem det er, men vedkommende burde ikke ha tatt det opp gjennom media. Det finnes bedre måter å ta det opp på.

Flere utenlandske løpere, som finnen Sami Jauhojärvi og franske Maurice Manificat, har fortalt Dagbladet at det ikke er vanlig å bruke astmamedisiner av forebyggende årsaker i deres nasjoner.

I lys av teorien om at alle har luftveier er svekket i en eller annen grad, burde de kanskje revurdere det.

- Hvis man er litt svekket i luftveiene som toppidrettsutøver uten å gjøre noe med det, har man gjort en dårlig jobb. Hvis man ikke kommer opp på sitt egentlige nivå, har man gjort noe galt som toppidrettsutøver. Det er vår plikt å være best mulig forberedt, mener Sveen.