Mennesket bak medaljene

OLE EINAR BJØRNDALEN

er den mest perfeksjonerte idrettsutøveren jeg vet om. Likefullt er han bare et menneske han også. Heldigvis.

Under hele VM har alle insidere i skiskyttermiljøet, et samlet presskorps inkludert, vært klar over Ole Einars situasjon. Selv har han ikke ønsket å snakke om morens sykdom og hvordan det har påvirket oppladningen til - og gjennomføringen av - VM i Oberhof.

Norsk presse har - uten unntak - resepektert Ole Einars ønske om ro rundt sykdommen. I respekt for Ole Einar, men ikke minst for hans nå avdøde mor.

NETTOPP DERFOR

har det også vært vanskelig å skrive om raden av bronsemedaljer og Ole Einars reaksjonjer etter løpene han har gått.

For det har hele tiden vært opplagt at han har hatt andre ting enn gullmedaljer i hodet sitt denne gangen. Selv om han er aldri så mye en mester i å stenge omgivelsene ute og fokusere på oppgavene sine, er han ingen forhåndsprogrammert robot.

OLE EINAR

er et menneske med følelser vel så sterke som deg og meg. Tro ikke et øyeblikk at han har stengt tankene om moren sin ute. Selvfølgelig har han ikke det.

Nettopp derfor er prestasjonene han har levert i Oberhof, sett i et sportslig perspektiv, ekstreme. Ole Einar Bjørndalen har, i en ekstremt presset situasjon, vært på seierspallen i hvert eneste av de fire løpene han har gått.

RESULTATENE

han har oppnådd er neppe viktige for ham selv. For meg forteller de noe om formatet på idrettsutøveren. Det finnes knapt noen større. Men det visste jeg fra før etter å ha fulgt Ole Einar på nært hold i Salt Lake City for to vintre siden.

Den gangen hadde han ingen bekymringer, og vant det som var å vinne.

Det siste halvåret har han båret på vissheten om morens sykdom, og vært smertelig klar over den sannsynlige utgangen.

Du har ikke kunnet se det på ham. Men bekymringene og tankene har vært der hele tiden.

NÅ VIL

kanskje noen kritisere Ole Einar Bjørndalen for at han valgte å delta i VM i stedet for å være ved sin mors side. De som gjør det, gjør det på sviktende grunnlag.

At Ole Einar valgte som han gjorde, har sin forklaring.

Det var morens - og familiens - ønske at Ole Einar Bjørndalen deltok i VM.

Det gjode han. Med fire medaljeløp.

Men fokuset har vært et helt annet sted.