Mer å spare enn å skifte spillselskap

Debatt er bra, men ærlighet er enda bedre.

 FOR DYR DRIFT :  Flere av de misfornøyde 2. og 3.divisjonslederne kan like gjerne se på hvordan de forvalter økonomien i sin egen klubb. Det blir aldri virkelig synd på en leder som kjøper en for dyr spiss. FOTO: Benjamin A. Ward / Dagbladet.
FOR DYR DRIFT : Flere av de misfornøyde 2. og 3.divisjonslederne kan like gjerne se på hvordan de forvalter økonomien i sin egen klubb. Det blir aldri virkelig synd på en leder som kjøper en for dyr spiss. FOTO: Benjamin A. Ward / Dagbladet.Vis mer

EN ny undersøkelse blant 2. og 3.divisjonsklubbene i norsk fotball viser at to av tre av disse klubbene ville latt seg sponse av internasjonale spillselskap -- om de hadde fått lov.

Det får de ikke. Norsk Tipping har monopol på spill i Norge slik at utenlandske aktører ikke slipper til. I fjor ga det drøyt 1,6 milliarder til idretten, men nå åpner tilsynelatende et klart flertall for å vurdere alternativ finansiering:

- Lojaliteten til den norske idrettsmodellen er ikke så stor som særforbundene sentralt ønsker seg. Frustrasjonen ute i klubbene er stor. Mange er så presset at det ikke er forsvarlig lenger, sier Gunn Heidi Henriksen, leder i Norsk Breddefotballforening til Dagbladets papirutgave i dag.

Det sier dessverre også noe om driften i enkelte av disse klubbene rett under toppfotballen.

FOR når Norsk Breddefotballforening betaler for en spørreundersøkelsene om levevilkårene i 2. og 3.divisjon, får de omtrent svar som de bestiller. Hvem ville ikke likt å få penger fra en rik snuskete onkel i utlandet om slike overføringer var god tone i den hjemlige idrettsfamilien? Ledende spørsmål for å hjelpe fram oppdragsgivernes agenda er generelt et leit trekk ved ulike undersøkelser og gir uansett meningsmålingsfaget enda en grunn til et kritisk internseminar.

Denne tekniske innvendingen stopper imidlertid ikke den debatten som mange klubblederne ønsker om det daglige fotballivet i  de lavere divisjoner. Det skulle bare mangle i Norges desidert største særforbund.

FORELØPIG har nettopp fotballklubbene vært ryggraden i det norske spillmonopolet. Tradisjonelt var fotballen selv kampobjektet.

Slike tradisjoner må imidlertid både vurderes og diskuteres for å forbli noe det er verdt å ta vare på. Derfor er det fint med idrettsledere som ikke bare blindt forsvarer det norske spillmonopolet. Denne finansieringsordningen må hele tida gi argumenter som overbeviser klubblederne om at Norsk Tipping virkelig er tingen.

PÅ DEN MÅTEN er det ironisk at debatten om spillmonopolet kommer nå. Aldri har idretten vært flinkere til å få fellesskapet med på finansieringen. På kort tid er det innført både en momsrefusjon og en endring av tippenøkkelen som burde styrket ordningen med staten som idrettens gode hjelper.

Målt i anlegg, oppmerksomhet og rekruttering har den organiserte idretten egentlig ikke så veldig mye å klage over. Den felles utfordringen for samfunnet er mye mer å få flere i aktivitet. Det lar seg ikke gjøre ved for eksempel å gi fotballklubbene i 2. og 3.divisjon bedre betingelser. Såpass må selv jeg som bruker det meste av fritida mi på et lag på dette nivået innrømme.

DERIMOT må mange av lederne på disse lagene innrømme at de økonomiske utfordringene skyldes utbetalinger til spillerne som ikke rimer med begrepet "breddefotball". Det blir aldri virkelig synd på en 3.divisjonsleder som mangler penger til å kjøpe og lønne en bedre spiss. Det eneste triste i slike saker er den manglende forståelsen for hva breddefotball og klubbarbeid egentlig burde være.

Slik dårlig innsikt preger dessverre også de ivrigste forkjemperne for å oppløse spillmonopolet. Det er tvilsomt om idretten får mer penger ved å konkurrere årlig på statsbudsjettet og det er utopi å tro at utenlandske spillselskap gjennom lisens på det norske markedet vil øke potten til fordeling.

DA er andre utviklingstrekk mer interessante. For eksempel at økningen i spill hos utenlandske aktører stoppet opp i fjor eller at den internasjonale kampen mot kampfiksing best lar seg vinne gjennom statlige spillmonopol.

Det er slike momenter som gjør at en åpen debatt om finansieringen av norsk idrett bør ende med en styrking av Norsk Tipping. Selv med en borgerlig regjering der mulige regjeringspartnere har lekt med den motsatte tanken.