IKKE AKKURAT BAKKELØP  Petter kan være langt bak under sommertreningen i de bratteste kneikene, men når vinteren kommer er han alene i front på oppløpet. FOTO: Hans Arne Vedlog  /  Dagbladet.
IKKE AKKURAT BAKKELØP Petter kan være langt bak under sommertreningen i de bratteste kneikene, men når vinteren kommer er han alene i front på oppløpet. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.Vis mer

Mer enn en sommerspøk

For Petter vet hva han snakker om når det gjelder å trene riktig for å gå fortest mulig på ski.

I LØPET av de par siste årene har langrenn blitt den største norske helårsidretten. De ulike rulleskirennene og motbakkeløpene trekker publikum over hele landet, TV -og andre medier følger opp og sporten får sponsorpenger som aldri før. 

Det har utviklet mange nye private lag, og slik kan langt flere løpere leve av sporten sin. Til sammen gir dette helt andre gode rammer for nasjonalidretten vår. Så gjelder det for utøverne selv å bruke mulighetene riktig.

Det er der Petter Northugs hint til konkurrentene under Toppidrettsveka er mer enn en sommerspøk fra en verdensmester som er lei av å bli fraløpt av hvem som helst hver gang kneikene blir riktig bratte.

FOR bare et par timer etter at Petter ble utklasset i en ekstrem motbakkeløype, framstod han ganske ustoppelig med rulleski på beina i et mer gjenkjennelig terreng.

Da minnet han konkurrentene om hva de egentlig driver med:

-  Det er slik på herresiden i Ski-Norge at hvis det er motbakkeløp, så er folk spinnville. Du har ikke sjanse til å henge på. Men er det ei NM-tremil på Røros, hvor det skal deles ut kongepokal og VM-plasser, så går det så vidt fremover. Folk faller av og gir deg seieren. Det funderer jeg litt over, sa Northug til Adresseavisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET bør også resten av langrennsmiljøet.

For hele Petter Northugs karriere forteller om en løper som mer enn noen annen vet hvordan han skal trene og forberede seg for å gå maksimalt fort på ski på rett tidspunkt. Det er akkurat det dette dreier seg om.

Dessuten er innspillet et ekko av en debatt i miljøet for åtte, ni år siden da tsjekkiske Lukas Bauer utklasset sine norske konkurrenter i motbakkene. Da pekte flere kritikere på et svakere oksygenopptak blant herreløperne, og refererte til gullalderen for norsk klassisk langrenn tidlig på 2 000-tallet.

I DEN debatten var flere av utøverne opptatt av å få fram hvordan utviklingen i selve sporten nyanserte bildet:

•• Moderne langrenn har enda mer komplekse fysiske og psykiske krav.

Få har vist dette bedre enn Petter som på tross av sitt ikke helt optimale oksygenopptak, likevel har hatt både pust og mental styrke nok til å hente inn de største seierne. Samtidig har hans måte å gå langrenn på, også forandret sporten ytterligere. Det er blitt stadig vanskeligere å avgjøre rennene bare ved hjelp av ekstrem kondisjon.

Selv om individuell treningserfaring ikke automatisk kan overføres til generell kunnskap, står Petters historie så sterkt at det fort kan lønne seg å lære av den. Uansett står kravet til spesifisitet i treningen fast; du blir altså helst god i akkurat det du trener på.

er norsk langrenn inne i en periode der vi vinner mer enn noen gang. Det forteller om flere sterke treninggrupper med høy kompetanse om det å gå fort på ski. Samtidig utfordrer Petter resten av Norges-eliten med en referanse til den viktige 3-mila sist NM. Det var et løp i en svært krevende løype med voldsomme stigninger, men likevel klarte ingen av Petters konkurrenter å utnytte sitt høyere oksygenopptak til å  gjennomføre det avgjørende rykket mot ham.

Da blir det sportslig uinteressant at den samme Northug ble slått med over 11 minutter og hadde 80 langrennsløpere foran seg i sommersola "Fonna Opp".

Det er uansett Petter som har knekt koden på hvordan du kan komme deg fortest mulig framover på snø.

Langrenn dreier seg om akkurat det.