SAMLET PÅ BANENDidier Drogba og Elfenbenkysten ryker nok ut av VM, men underveis samler fotballen landet. Som for eksempel når Chelsea-stjernen gir et kjærtegn til Yaya Toure. Foto: AFP  ANTONIO SCORZA.
SAMLET PÅ BANENDidier Drogba og Elfenbenkysten ryker nok ut av VM, men underveis samler fotballen landet. Som for eksempel når Chelsea-stjernen gir et kjærtegn til Yaya Toure. Foto: AFP ANTONIO SCORZA.Vis mer

Mer enn en sutrende superspiss

På hjemmebane er Didier Drogba fortsatt ikonet for fred på hjemmebane.

|||KANSKJE var det vrient å få med seg i all slåssingen, kortstokkingen og filmingen mot slutten i går, men likevel:

•• Hjemme i Elfenbenkysten så de hvordan Didier Drogba ga Yaya Toure et varmt kyss etter reduseringen til 1 - 3.

For 20 millioner landsmenn som skjønner slike små tegn, er dette større enn selv VM-spillet som begynner å visne ut.

HELLER ikke de stjernespekkete Elefantene ser ut til å bli det afrikanske storlaget vi i fotballfolket fantaserer om før hver mesterskap, men på vei til dette sluttspillet har de ellers skapt historie bra nok.

Bak hordene av oransje tilhengere på Soccer City skjulte det seg den sterkeste opplevelsen langs veien fram til VM i Sør-Afrika. Etter å ha nådd VM i 2 006 og vunnet Afrikamesterskapet mens borgerkrigen raste, ble Elfenbenkysten et samlet land igjen i løpet av disse kvalikkampene.

Didier Drogba har vært sentral i dette politiske spillet. Hans betydning utenfor banen står i sterk kontrast til det europeiske bildet av en sutrende, overspillende og lett fallende Chelsea-stjerne. Hjemme er han respektert som statsmannen som midt under VM-kvalifiseringen forlangte at den ene kampen skulle flyttes til det da avstengte opprørsområdet i nord for å forsone et land som hadde vært splittet helt siden et kuppforsøk i 2 002.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SELVSAGT fikk ikonet Drogba viljen sin. Opprørerne åpnet stadion i opprørsbyen Bouake og den FN-beskyttete demarkasjonslinjen mellom den tilnærmet selvoppnevnte regjeringen i sør og den sterkt innvandrerpregete befolkningen i nord. Tilskuere fra hele landet strømmet til begivenheten og startet den folkelige forsoningsprosessen som nå gjør at det å være ivorianer også omfatter etterkommere etter innflytterne fra nabolandene.

Det er en nødvendighet i et land som inneholder seksti ulike etniske gruopper og hvor nesten hver fjerde innbygger har en nær histore om innvandring.

Med et stappfullt oransje stadion, 5 - 0 over Madagaskar og Drogba som siste målscorer, var Elfenbenkysten på vei mot sitt andre VM-sluttspill på rad. Da kvaliken ble avgjort med hjemmeseier over Burkina Faso, nabolandet i nordøst der de fleste innvandrerne kommer fra, var fcrsoningen kommet et godt stykke videre.

Underveis i kvaliken har landslaget blitt fylt opp av spillere også fra opprørsområdet i nord som for eksempel Yaya Toure; Barcelona-stjernen som først ble regnet som ekte ivorianer da han tok med seg fjorårets Champions League-trofe tilbake til hovedstaden Abidjan. Der fikk han en personlig unnskyldning fra landets stridbare nasjonalistiske president Gbagbo, som lenge hadde spilt nettopp på det muligens unasjonale ved den sammensatte befolkningen i nord.

SLIKE grunnleggende politiske forandringer for å jevne ut store sosiale forskjeller, er sjeldent unnagjort på et par omganger. Innvandringen fra nabolandene til de røffe, lavt betalte jobbene som landarbeidere på kakaoplantasjene i Elfenbenkysten gir fortsatt sosiale avgrunner og mye uro. I så måte er dette tilsynelatende korte VM-sluttspillet blitt et dårligere verktøy for forsoning enn Drogba og medspillerne håpet på.

Kanskje var det dumt å filme nettopp Kaka ut av banen og inn i en karantene da det kokte som verst i avslutningen mot Brasil? Egentlig  er det vel bare en brasiliansk seier mot Portugal som kan hjelpe Elfenbenkysten videre til 1/8 dels finalen.

Men det får være grenser selv for ivorianere på alt fotballspillere skal ta hensyn til underveis i kampene.