Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Langrenn

Mer enn et mareritt

Virus, tåke, vind og stengte tribuner. Alt så mørkt ut i Holmenkollen, men sånn er det ikke.

TIL HJELP: I dag feirer et stort russisk TV-publikum Aleksandr Bolsjunovs imponerende 5-mils seier i Holmenkollen. Enda en utenlandsk triumf gjør at langrenn klarer seg bra i flere land.
FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix
TIL HJELP: I dag feirer et stort russisk TV-publikum Aleksandr Bolsjunovs imponerende 5-mils seier i Holmenkollen. Enda en utenlandsk triumf gjør at langrenn klarer seg bra i flere land. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

RAMMENE rundt langrennsportens største renn kunne ikke vært dystrere. I noen timer herjet en absurd blanding av virusfrykt og klimaendring i 5-mila i Holmenkollen.

Inn til vending halvveis dunket tonene av dramatisk opera fra arrangørenes høytalere gjennom denne mørke formiddagen mens skyggene av verdens beste langrennsløpere forsvant ut i ingenting. Det var en slags sportslig apokalypse nå.

Akkurat det sportslige driver i det minste forbi. Internasjonalt langrenn er på tross av alle dystre norske spådommer, ikke i ferd med å kollapse. Endetidstegn i idrett er uansett til å leve med, men denne gangen kommer de fra falske profeter.

To store renn med to utenlandske vinnere i sportens norske paradis, samt ganske bred deltakelse og god TV-dekning, stopper all praten om at vår dominanse kjapt kommer til å ødelegge denne på alle måter sårbare idretten.

SOM Frida Karlsson og norsk skitabbe i går, sørget Aleksandr Bolsjunov i dag for at langrenn i hvert fall går friskmeldt ut av denne vinteren. Vinnerviljen til den unge russeren imponerer gang etter gang. Søndag ble han kjørt av Simen Hegstad Krüger på de siste kilometerne i et terreng der denne sterke norske løpsmaskinen hadde fordelen av å kjenne hver sving og hver bakke.

Like før mål så Bolsjunov til å slippe mange nok meter opp til Krüger. Simens nye spurtstyrke kunne kanskje holde. Men nordmannens fart var ikke nok likevel.

Direkte på russisk TV kunne millioner av seere se at det er Russland som har verdens beste skiløper.

Og det etter noen uker der russerne i hjemlige medier har fått lese om alle de triksene vi norske driver med for å beholde hegemoniet i denne sporten.

DET er altså ikke bare vi som bryr oss om hva som skjer i langrenn. For første gang på lenge ble denne 5-mila også sendt direkte på tysk TV. Da var det selvsagt dumt at tyskernes antatt beste løper Florian Notz måtte stå av underveis, men andre skinasjoner har forlengst lært seg å leve greit med en sport der det er i overkant mye norsk foran i feltet.

Selv var jeg innom SVT i løpet av dette rennet, og ble igjen imponert over hvor engasjert og kunnskapsrikt de svenske kommentarene fulgte en 5-mil der 11 av de 15 beste til slutt var norske.

SÅNN kan det likevel ikke fortsette i det uendelige, og mye tyder på at det heller ikke gjør det. På jentenes 30km i går var det sju ulike nasjoner som hadde løpere blant de 10 beste, miksstafetten i U-23 mesterskapet i dag samlet hele 15 land og i junior-VM sist fredag ble de norske gutta distansert på sisteetappen og endte som nummer ti.

Internasjonalt langrenn har altså fortsatt løpere og forutsetninger til å stable på beina spennende nok konkurranser. Utfordringen er å gjøre det.

DER skjer det selvsagt feil. Som for eksempel jaktstarten på Ski Tour 2020 der de store avstandene mellom toppløperne ødela TV-sendingen. Sånt kan reguleres gjennom startordninger og innføring av kortere distanser. Jevnere felt gir bedre underholdning.

Likevel er det fortsatt internasjonal kraft i de lange klassikerene. Der er 5-mila i Holmenkollen i en særklasse, og kommer til å bli beskyttet deretter. Den forsvinner ikke fra rennprogrammet selv om den allerede neste år kommer i skvis mellom 50km i Oberstdorf-VM og sesongavslutning med en ny Tour hos OL-arrangøren Kina.

DERIMOT presser det seg fram en deling mellom hopp og langrenn i Holmenkollen. Norsk skisport må stokke sitt eget renntilbud i de ulike skigrenene, og sørge for å ta vare på det beste vi har.

Slik er det kanskje riktig å avslutte den populære Raw Air i Holmenkollen i stedet for Vikersund, samtidig som 5-mila og 3-mila i Kollen får sin egen helg sammen med kombinert som finale på de ulike verdenscupene.

I det minste må vår egen skiidrett bli enig om et felles nasjonalt opplegg som et tilbud til resten av sporten.

VI verken kan eller skal bestemme noe alene. Terminlister er et vrient internasjonalt puslespill der målet hele tida er å gi de ulike nordiske skisportene best mulig sjanse til å holde seg populære i flest mulig land.

Det konkurrentene krever av oss i langrenn, er kanskje at vi må gi redusere på de store nasjonale kvotene. Altså de ekstra plassene som for eksempel ga unge Eirik Sverdrup Augdal sjansen til å gå inn på en flott fjerdeplass på denne 5-mila.

Alternativet kan være å gi de nestbeste internasjonale løperne en egen felles cup; en slags utfordrer-konkurranse med flere renn der premien nettopp er plass i verdenscupen.

SANNSYNLIGVIS blir det mange norske løpere som stikker av med disse premiene på samme vis som vi nå dominerer Skandinavisk Cup. Midt i klimakrisen er det vår nasjonale skitradisjon som er mest slitesterk.

Men fortsatt skjer det gode sportslige arbeidet i en idrett som ikke er slitt ned.

Hele Norges coronakart