RUSSISK TALENT: Aleksandr Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo er født i samme år med bare noen måneder mellom dem. De har begge imponert i OL og fremtiden kan bli tettpaket med dueller mellom de to. Foto: AFP/Odd Andersen
RUSSISK TALENT: Aleksandr Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo er født i samme år med bare noen måneder mellom dem. De har begge imponert i OL og fremtiden kan bli tettpaket med dueller mellom de to. Foto: AFP/Odd AndersenVis mer

50km Vinter-OL 2018

Mer enn ski: Her hadde selv Johannes vært sjanseløs

Russiske Aleksandr Bolsjunov demonstrerte hvorfor han kan bli Johannes Høsflot Klæbos største konkurrent i framtida.

NÅR skiene til den allmektige østerrikske utstyrsfabrikanten Fischer får juling av den franske utfordreren Rossignol i en olympisk 5-mil med episke dimensjoner, er det mer enn gratis tekstreklame inn i skimiljøet. Det er mest av alt frisk oksygen inn i det bålet av rykter som alltid brenner rundt en så utstyrspreget idrett som langrenn.

Ellers er det oksygen dette dreier seg om. Evnen til å gi kroppen nok drivstoff gjennom 2 timer, 8 minutter og 22 sekunder. Så lenge som den finske skikongen Iivo Niskanen trengte for å vinne 5 mila på mye mer enn dagens beste skipar.

Men også nok tid til å skjønne at Johannes Høsflot Klæbo i russiske Aleksandr Bolsjunov har fått den motstanderen som vil holde langrenn som stor norsk underholdning i år framover.

NISKANEN først. For dette var på alle vis hans 5-mil. Det var finnen som sprakk opp tetgruppa etter et par mil, det var finnen som distanserte alt vi hadde av løpskraft, det var finnen som valgte taktisk riktig med et seint skibytte og det var finnen som til slutt var klart sterkest.

I det hele tatt:

  • Iivo Niskanen fulgte opp fjorårets oppvisning på 15km i Lahti-VM, med et om mulig enda flottere løp.

Sånn var ikke akkurat gliden som avgjorde mesterduellen med den pur unge russiske Bolsjunov opp den nest siste lange bakken. Da gjaldt de siste slintrene av krefter og luft. Masse luft.

Iivo Niskanen er et oksygenfantom. At det er han som avgjør et OL i en motbakke etter å ha forsert hver eneste stigning underveis i blendende vakker diagonalgang, er som det skal.

Dette var finsk langrenn tilbake til den posisjonen som sporten historisk har hatt hos naboene våre. Akkurat det er gode nyheter for oss alle.

I DAG strakk ikke motoren til for våre håp. Det går an å forstå. Martin Johnsrud Sundby ligger helt på den andre enden av skalaen for O2-opptak. Han styrke er den velbalanserte kroppen der alle kreftene er satt sammen for å gå maksimalt fort på ski over tid.

De par siste sesongene har Martin vært usikker på hvor langt denne tida egentlig strekker seg. I denne perioden har han prioritert fartsøkninger for å vinne spurt i felt. Kanskje har det gått ut over den gjennomgående, høye marsjfarten.

Uansett kom det en marsjfart i dag han ikke hadde mulighet til å holde. En stund var det bare feltets andre oksygenslugger Aleksej Poltaranin som fulgte. Så gikk også han tom.

Da skjedde det som kommer til å prege langrennssporten i år framover.

FOR bakfra kom 21 år gamle Aleksandr Bolsjunov. Han hadde gått rett fra Martin og gruppa med resten av verdens sterkete 5-mils løpere, og hentet inn sekund for sekund av forspranget til Niskanen.

Den opphentingen skjedde mens finnen fosset fra alle andre, og den var systematisk. Lenge nærmet Bolsjunov seg bare med noen tiendedeler; så knakk tilsynelatende finnenes forsvarsverk der framme.

Og de var to i teten.

SLIKE dueller har skihistorien sett mange av. Og det var historie dette var snakk om:

  • Plutselig var ikke langrenn noen moderne stadionidrett lenger; bare et umenneskelig slit i snø.

I det slitet vokste avstanden til forfølgerne opp til over to minutter, og unge Bolsjunov steg fram som selve framtidas utfordrer til Johannes Høsflot Klæbo.

For dette var jo distansen den jevngamle nordmannen ikke følte seg moden for.

AKKURAT det var ganske sikkert et godt valg. Om Johannes er den raskeste løperen sporten noen gang har sett, er han ennå ikke den seigeste. Selv ikke i klassisk som han i distanserenn foreløpig står bedre enn i fristil.

I dag ville han uansett blitt utklasset av Bolsjunovs utholdenhet. Dette kjøret hadde ikke Johannes tålt. Selv etter et glitrende OL for norsk langrenn, er de andre av og til bedre. Det vil Johannes få oppleve når han etter planen tar nye steg på distanse i vintrene som kommer.

DA kommer også Alexander Bolsjunov, og med ham mytene om en unggutt fra Sibir som er blitt så utholdende fordi han i barndommen så ofte måtte løpe gjennom milevis med myr fordi veiene var for dårlige til å komme hjem på annet vis.

Sterk har han i hvert fall blitt. Etter løpet var han rasende på kvaliteten på sine egne Rossignol-ski. Han mente at han var sjanseløs på gullet fordi Niskanen stadig gled fra ham. Men så mye om ski-mytene.

Foreløpig har Johannes skulder ved skulder med Bolsjunov hverken hatt problemer med utfordrerens Sibir-oppvekst eller skivalg. Nordmannen har vært den raskeste og hatt et temposkifte den jevngamle russeren ikke har klart å følge.

I dag tok Alexandr Bolsjunov et langt steg videre i utviklingen ved å følge Iivo Niskanen.

Da er det mest spennende spørsmål i sporten:

  • Følger han virkelig Johannes Høsflot Klæbo også?