Mer gull til Rosenborg

Rosenborg vinner seriegull for niende gang på rad, og 15. totalt. Her er Dagbladets begrunnelse.

1.Rosenborg

2. Molde

3. Tromsø

4. Stabæk

5. Brann

6. Viking

7. Moss

8. Lillestrøm

9. Bodø/Glimt

10. Vålerenga

11. Haugesund

12. Start

13. Odd Grenland

14. Bryne

1. Rosenborg

Styrket med Ørjan Berg, samtidig som konkurrentene virker svekket. Bare RBKs egen motivasjon kan forhindre nytt seriegull. Men den problemstillingen har år etter år vist seg hypotetisk i et system gjennomsyret av vinnerkultur. Slapp inn for mange mål i fjor, og vil sikkert variere mer enn vanlig prestasjonsmessig når nye spillere skal spilles inn. Men taper sjelden og vinner når de må.

2. Molde

Har mistet Lund, Tessem, Lydersen og Andersen. Kan se dramatisk ut, men vi tror det slår positivt ut. Fraværet av Lund tvinger fram andre avsluttere og større variasjon. Schei Lindbæk bør være god for et tosifret antall mål. Har i tillegg Norges beste keeper, et innarbeidet spillemønster og en solid spillerstall.

3. Tromsø

Bare RBK scoret mer i fjor. Men en av de viktigste enkeltårsakene - Bjørn Johansen - er borte. Og en annen, Rune Lange, blir neppe lenge. Likevel vil Tromsø kjempe om medalje. Har et innarbeidet spillesystem med mange dyktige og disiplinerte spillere som gir trygghet bakover og sjanser framover. Og klubben klarer alltid å produsere nye storscorere.

4. Stabæk

Har mistet lagets viktigste spiller, Frode Olsen. Til gjengjeld er forsvarsfireren styrket. Mange kvikke og ballsikre spillere gir en offensiv identitet, men gjør dem også sårbare når farta dempes og musklene råder. En skadefri Belsvik scorer minst 15 mål. Viktig ro og kontinuitet på trenersiden, innarbeidet spillestil og stor konkurranse om plassene.

5. Brann

Har Tippeligaens beste keeper, en rutinert forsvarsrekke og en midtbane med disiplin og arbeidsvilje. Gode resultater i vinter. Men: Har mistet to av fjorårets beste spillere, Jan Ove Pedersen og Cato Guntveit. Virker tidvis temposvake, har en ustabil spiss i Helstad og en skadeforfulgt i Mjelde. Trener Thordarsson trenger tradisjonelt tid, og selvsagt blir det bråk i år også.

6. Viking

Skuffende i fjor, men viste potensial i E-cupen. Det gir en kombinasjon av erfaring, selvtillit og revansjelyst. I tillegg kommer Benny Lennartssons entusiasme og evne til å få det beste ut av spillerne. Førsteellever med store kvaliteter. Tippeligaens beste spiller i fjor, Magnus Svensson, er borte. Men andre vil stå fram og ta ansvar.

7. Moss

Har fått Jarko Wiss som etterlengtet ballvinner, og virker meget solide bakover. Et lag med fin balanse, mange kvaliteter og dyktig trener. Mangler foreløpig en pålitelig målscorer, men sannsynligvis dukker det opp én blant de mange som kjemper om spissplassene.

8. Lillestrøm

Kjempet om medaljer i fjor, og har stort sett stallen intakt. Men har mistet storscorer Helguson. Har også hatt store skadeproblemer i oppkjøringen, og åpner serien i redusert utgave. Men: Klubbens dyktige trenerteam er flinke til å skape nye klassespillere. Og i bunn ligger et innarbeidet spillesystem og Lillestrøms klassisk høye arbeidsmoral.

9. Bodø/Glimt

Ørjan Berg er et stort tap. Ellers fin balanse mellom rutine og lovende unggutter, og stor revansjelyst etter 9. plassen i fjor. Tom Kåre Staurvik går mot en god sesong, Arild Berg er spilleklar og fjorårets storscorer, Bengt Sæternes (16 mål) skadefri. Men ustabile i prestasjonene og sårbare for skader.

10. Vålerenga

Ny entusiasme under Tom Nordlie, og stor revansjelyst. Kjetil Rekdal er en ressurs både på og utenfor banen. Virker solide bakover og i midtbaneleddet. Men store spørsmålstegn ved kvaliteten og kvantiteten blant spissene. Vil antakelig variere mye i prestasjonene. De beste lagene er de mest stabile.

11. Haugesund

Har kvalitetsspillere i alle lagdeler, og en robust og godt balansert førsteellever. Flinke til å skape sjanser. Har prestert bra mot enkelte tippeligalag i vinter, og har en del spennende spillere som fort kan bli markante. Minus: tynn spillerstall og slurvefeil bakover.

12. Start

Mye fart og bra teknik, i god Start-tradisjon. I tillegg kommer en arbeidsmoral vi ikke forbinder med klubben. Men avslutningen i fjor var oppsiktsvekkende svak, og vi tviler på om laget er robust nok - både psykisk og fysisk - til å holde en lang sesong på høyeste nivå. Vil sikkert spille mange gode kamper, men ikke mange nok til å unngå problemer.

13. Odd Grenland

Merkelig fjorårssesong. Slo de beste, tapte mot de svakeste. Det forteller noe om både et potensial og et motivasjonsproblem. Nyttig erfaring fra debutåret, men møter motstandere som er langt bedre forberedt. Det andre året er alltid vanskelig, og Arne Sandstø har ingen trenererfaring. Solide bakover, tynnere besatt framover, og avhengig av spissen Frode Johnsen.

14. Bryne

I utgangspunktet den svakeste førsteelleveren og den tynneste spillerstallen. Men et par nykommere med tippeligaerfaring kan heve seg opp på solid tippeliganivå i nye omgivelser og med mer ansvar. Resten handler om samhold, entusiasme og vilje til å latterliggjøre ekspertene. Og hvis motstanderne gjør som oss, ser på dem som et ganske enkelt bytte, så kan de klare det.