Mester etter 16 års slit

VANG (Dagbladet): - Jeg gikk jo bare bak og brukte nesten ikke krefter. Mamma sier alltid at en skal gjøre jobben sjøl. Derfor har jeg litt dårlig samvittighet, sier Ine Wigernæs (30). Ingrids datter avgjorde NM-stafetten i spurten og blomstrer endelig som skiløper - 16 år etter hun begynte.

- Nå har jeg ambisjoner om både det ene og det andre, sier 30-åringen.

Ine er ikke datter av hvem som helst. Mamma er langrennspioneren Ingrid Wigernæs (71), opphavet til sagnomsuste «Jentut'n» som foruten Wigernæs besto av Berit Mørdre Lammedal og Ingrid Aufles. Jentene som vant stafettsølv i Oslo i 1966.

Glad mamma

Ine Wigernæs brukte Alsgaard-resepten på å vinne stafetten for Lyn, la seg bak Byåsens Jannicke Øyen, fikk hvilen hun trengte og klinte til med spiss-egenskapene sine: Spurten.

Mamma tilgir nok.

- Hun var i alle fall veldig glad etterpå, sier Ine til Dagbladet.

Men mammas glede var småtterier mot Ines.

Hun har vært en av sliterne, de som går fordi det er så forbaska moro, en av dem som trener like mye som de beste, men som ikke får det til å gå like fort. Bare nesten. Har aldri tjent ei krone på langrenn.

Mista lysta

Ine gikk noen år for Kjelsås for å bli virkelig god. Det ble feil.

- De oppfatta meg nok ikke som seriøs nok. Jeg mista lysten til å gå på ski der, sier hun.

Så dro hun til Salt Lake City og studerte. Gikk en del på ski, hadde det mye gøy - og fikk tilbake lysta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og nå, med Arne Vilberg som trener, opplever Ine en ny blomstring.

Hun er blitt en langt bedre skøyter og en kløpper til å sprinte.

- Jeg var lei meg da jeg ikke ble tatt ut til verdenscupen i sprint i romjula.

Men hun gir ikke opp for det. Stafettgullet i går, og seier i et sprintrenn i Scandinavia Cup for ei stund siden gir Ine lyst til å satse videre.

- Jeg håper å få gå for et norsk landslag. Kanskje allerede i vinter, sier Ine.

Landslagssjef Inge Andersen kan ikke love Ine noen plass på noe verdenscuplag framover, men han avviser på ingen måte tanken.

- Langrenn er en idrett for voksne folk, sier Andersen.

Jentut'n

Trener Arne Vilbergs filosofi er enkel: Skal du bli god i noe, må du gjøre det mye, ofte og hardt.

- Mamma kommer fra et fattig gardsbruk og pappa var i Milorg under krigen. De er snille som dagen er lang, men du blir ikke kjørt hit og dit og dulla med av sånne foreldre. Jeg måtte pent sykle eller gå når jeg skulle noe sted, og bra var det, sier Ine.

Nå håper hun på en flybillett til et eller annet sted for å gå for Norge.