Mesterlag for fall

Når et godt RBK ikke lenger er godt nok, kan alle triste spåmenn endelig få rett.

ULLEVAAL (Dagbladet): De siste åra har det vært nok av dystre spåmenn som har varslet Rosenborgs fall fra norgestoppen, men aldri har det vært mer kraft i profetiene enn i går kveld.

For 3- 2-tapet mot Lyn kom ikke på grunn av for gamle spillere, sløv innstilling eller en angrepsformasjon ute av drift.

Her var det et godt kjempende og et smart ledet RBK-lag som falt.

Foran glisne Ullevaal-tribuner ble 13 års gullfest vasket vekk på noen sluttminutter uten at noen fikk med seg hva som var galt.

Og det er egentlig poenget:

 RBK er bare ikke bra nok lenger.

FOR EI uke siden var laget på Åråsen og gjorde narr av sine egne holdninger. Men der spillerne veik unna i hver duell mot LSK, sto de fram mot Lyn.

Det er en avgjørende forskjell i hver fotballkamp, men litt trist å måtte minne om på dette nivået. I så måte har det vært ei uke til ettertanke både for flere av RBK-spillerne og for oss som før sesongen trodde på et nytt seriegull.

Et trønderlag uten normal innsats var ikke akkurat i det regnestykket.

PÅ ULLEVAAL var i hvert fall jobbingen på plass igjen, og da skal RBK være et topplag bare på antall gode individualister. Så får det være at det ikke lenger er så lett å gange de individuelle ferdighetene med hverandre og få den vanlige høye sluttsummen.

Årets RBK-lag er fortsatt mye en og en, men denne gangen var det ikke det som ødela regnestykket.

FOR DA Lyn overtok midtbanen rundt ferdighetene til John Obi Mikel etter pause, utliknet til 1- 1 og jaget seieren, fikk RBK-trener Per Joar Hansen det kollektive på plass igjen.

Han dro ned Jan Gunnar Solli som midtbaneanker, fikk fart på pressingen ved å dytte innpå de kvikke beina til Per Ciljan Skjelbred og snudde kampen på nytt i sin favør.

LA GÅ at Rosenborg var griseheldige med tabben til

Lyn-keeper Ali Al-Habsi, som sendte dem direkte i ledelsen etter formasjonsendringen.

Det viktige var at trønderne denne gangen tapte mens de var på topp. Midt i RBK-medgangen snudde Lyn 1- 2 til 3- 2, og akkurat den snuoperasjonen kan snu mye i norsk fotball.

For første gang er RBK selv på sitt høyeste nivå ikke lenger suverene i Tippeligaen.

SANNSYNLIGVIS må konkurrentene ha gode staller for å utnytte denne svakheten. Det har både Vålerenga og Brann.

Lyn også, for den saks skyld.

Jeg har vært svært skeptisk til Oslo-klubbens trenerbytte, fordi jeg er sikker på at utvikling av toppklubber krever en langsiktig sportslig tenkning.

Henning Bergs vinnervilje er det derimot ingen som tviler på, og den har gitt raske resultater.

I TILLEGG har Henning tatt enkle og gode grep for å skape et mer effektivt angrepsspill. Det direkte oppspillet til Jo Tessem med Jan Derek Sørensen listende i bakrommet hans, danner utgangspunkt for å få laget raskt og trygt i angrep.

Der har Oslo-klubben mange kvaliteter. I går kom samtlige scoringer på grunn av presisjonen i innlegg fra kantene. Det er ferdigheter som kommer til å holde laget i toppkampen.

DESSUTEN har de John Obi Mikel, den 18-årige nigerianeren som er akkurat så god som hypen rundt ham har lovet. Det mest imponerende med Mikel er den selvfølgeligheten han spiller med. Det er en trygghet som ikke kjenner noen aldersgrense, men som spesielt gode fotballspillere er født med.

I tillegg er Lyns største talent en lagspiller - i motsetning til RBKs Daniel Braaten. Det er en avgjørende forskjell.

DANIEL BRAATEN skal så visst ikke få hele skylden for at RBKs kollektive angrepsmønster forsvant for godt i fjor høst, men med ham på laget kommer det neppe noen erstatning.

Foreløpig er Norges største angrepstalent ikke i stand til å innordne seg noe som helst angrepsmønster, og da spørs det om det blir med talentet.

For i år blinker stoppsignalene rundt Rosenborg, og det så kraftig at det neppe blir med gårsdagens lynglimt.