MESTERLIG!

VALENCIA: Champions League: Valencia- Leeds 3- 0. - Det har ikke gått opp for meg - spør meg i morgen, sier John Carew. Det er snart midnatt, og Valencia koker. Og utafor Mestalla står tusener på tusener og synger i gatene. Og drømmer om Real Madrid i finalen.

- Hele byen vil ha revansje på Real for finaletapet i fjor, sier John Carew til Dagbladet. - Personlig ønsker jeg meg Bayern München. Men det er ikke viktig - det er finalen som gjelder.

- Og dit skal jeg.

John Carew scoret det avgjørende kvartfinalemålet som åpnet veien for denne enorme fotballkvelden og natta i Valencia. I går kveld scoret han ingen. Men god var han - i duellspillet og som oppspillpunkt.

Og:

Han tapte ikke flere hodedueller enn du kan telle på en hånd.

John og guds hånd

- Akkurat nå er det bare kaos i toppen min, sier Store-John. - Og slik det ser ut utenfor her vet jeg ikke om jeg tør å gå ut. For jeg kjører med Angloma og bilen hans står hundre meter oppe i gata.

- Gud veit hvordan vi skal komme oss til den.

Veien til San Siro i Milano 23. mai gikk derimot på skinner. Valencia var overlegne, ferdig med det. Men Herren måtte hjelpe til - med hånden, sjølsagt.

Det har han gjort til en vane i store fotballkamper.

I pausen - da kampen fortsatt var åpen - var det sjølsagt Juan Sanchez 1- 0 mål vi diskuterte. Hodet? Skulderen? Eller armen? Og sjøl om mange av oss mente ett av to uten TV-bilder - og i hvert fall ikke hodet - fikk det akademisk betydning.

Da han lurte inn nummer to.

Lettet på 2- 0

Og det tok ikke mer enn to minutter av andre omgang å gjøre et godt gående Leeds til et lag uten finalemuligheter. Ikke så det spesielt vanskelig ut heller. Men Juan Sanchez gjorde det, han, og denne gangen uten bakkantdiskusjoner langt der nede til venstre for Nigel Martyn.

Det var ikke så hardt.

Det så ikke så umulig ut å redde.

Men himmel og hav hva det betydde for de som fortsatt nekter å gå hjem.

- Jeg hører folk sier Sanchez scoret det første med handa, sier John Carew. - Sjøl så jeg ingen ting - jeg sto jo rett bak ham. Men sånn er også fotballen, du må ha litt tur.

- Etter at vi fikk det andre var vi helt overlegne.

Leeds-manager David O'Leary reiste seg for første gang fra benken etter 2- 0. Han ba om bredde og mange folk framover. Og han fikk det - Leeds tok sjanser.

Da Valencias største sønn - lille rødblonde Mendieta - snek seg inn mellom midtstopperne, var det natta. I akkurat den samme nettmaska kamerat Sanchez 2- 0-mål hadde besøkt fem minutter tidligere.

Feiret Sanchez

- Jeg var nervøs på 1- 0, sier John Carew. - Og så ble jeg så fort sliten. For jeg sliter litt med gresspollenallergi. Det har holdt på et par ukers tid nå.

Men:

- Da Sanchez scoret det andre var kampen over. Jeg kan ikke beskrive den følelsen jeg hadde akkurat da. Og så slapp vi ned skuldrene, tok det rolig og fikk det tredje like etterpå.

- Resten av kampen var bare dulle-fotball.

Da dommeren blåste av løp John Carew bort til Juan Sanchez og løftet den store helten opp i lufta. At han sjøl ikke kom på scoringslista spilte ingen rolle. Men det var nære ved rett før slutt, da han ble spilt fri av Didier Deschamps.

- Litt for skrått, sier Carew. - Jeg traff ballen godt, siktet høyt i det lange hjørnet, men keeperen var der. Uten at det spiller noen rolle.

- Det skal jo spilles en finale også.

Som John Carew vet at han starter i. Uten at han vil skrike høyt om det i norske aviser.

Og jeg tør ikke tenke på hvordan det blir i media fram mot finalen. Det er jo sinnssykt nok fra før.

Men målet da mann - og drømmene de neste 14 dagene?

- En scoring, sier John Carew.

- En scoring og seier på San Siro vil være maksimalt.

SÅ NÆR: Leeds-keeper Nigel Martyn redder Carews skudd. - At det blir finale har ikke gått op for meg ennå, sier Carew.